Dikt om kommuneslagord

Dagens gjesteskribent, Kjersti Bjørkmo, har skrevet fiffige, vakre og underfundige dikt om kommuneslagord.

Publisert: Skrevet av: Kjersti Bjørkmo, forfatter og lyriker

Du døser i baksetet i en bil sammen med hunden. Det er første dag av sommerferien og faren din kjører. Skiltene med stedsnavn blafrer forbi vinduet. Dere skal langt. Gjennom halve Norge. Du spiser en is på en bensinstasjon i Narvik, overnatter i en campinghytte på Hamarøy, lar hunden drikke vann på Rognan, hører faren din si at bobilsjåfører er idioter på Saltfjellet, ser en elg springe inn i skogen i Dunderlandsdalen. Du ser hus og hytter forsvinne bak bilen og du tenker på hvordan det er å bo der, og der, og der.

Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå, dikt av Kjersti Bjørkmo

Siden flytter du hjemmefra, du får egne regninger. Du får informasjonsbrev fra kommunen. Noe om vann, noe om fjernvarme, noe om graving i gata. Noe om informasjon om informasjon og at det nå skal være registrert at du har fått den lovpålagte informasjonen om den lovpålagte informasjonen. Du er vanligvis smart, men du forstår ikke hva de offentlige etatene sier. Kanskje du også har fått en jobb hvor du sender ut e-poster der du selv ikke vet helt sikkert hva betyr, fordi du bruker et språk som later som det ikke finnes et menneske som skriver det du skriver. Kanskje du er nødt til å høres ut som en hel etat, det er ikke lett. Kanskje du til sist skriver flytende etatsk. Så går du hjem og leker med barna dine, tuller med katten, spiser fiskekaker, ringer moren din, går ut og drikker vin med vennene dine eller banner mot TV-en. Da bruker du et annet språk enn i e-postene. Et språk som er ditt. Et språk som både har vitser og noe trist i seg. Et språk som sier «du» når du snakker til en annen og «jeg» når du mener deg selv. Et som sier kråke når du mener kråke og som sier faen når du er irritert.

I Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå hadde jeg lyst til å føre de to språkene sammen. Og de to livene sammen. Etatspråk og menneskespråk. Arbeidsliv og hjemmeliv. Alle mulige typer liv. Jeg ville slippe damer, menn, oldinger, mødre, onkler, bestefedre, grevlinger, hunder, kråker, isbjørner, lærere og byråkrater inn i diktene. Og jeg ville bruke stedsnavnene og de vedtatte kommuneslagordene som lerret.

Jeg hadde lyst til å se hva som skjer om noen er ensom i Rælingen – trivselskommunen mellom Øyeren og Østmarka, om noen ligger våken en natt på hotell i Gällivare – vi gör människors längtan till verklighet, og hvordan det er å gå konkurs i Ringebu – der det er lov å lykkes. Og jeg ville la to venner le så trafikken stoppet i miljø og kompetansebyen Drammen – en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap.

Jeg ville skrive om oss alle sammen. Det ble diktsamlingen Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå.

 

köping
– hade du bott här hade du varit hemma nu
Ei natt var regnet så kraftig at jeg begynte å tenke på begravelser.
Mørkkledde mennesker i en klynge på en slette.
Ei natt var ingen døde.
Ei natt var jeg ei fin og litt trist bikkje med gedigne ører
fordi hun som hadde tegnet meg og romskipet jeg satt i,
ville at jeg, fra min posisjon i universet,
skulle høre alle jordens kjøleskapsdører
åpnes og lukkes, åpnes og lukkes.

 

Kjersti Bjørkmo