Juleoratoriet – obligatorisk i adventstida

Juleoratoriet er en vakker og forunderlig historie – og obligatorisk lesning i adventstida.

Publisert: Skrevet av: Jannicke Storm Glomsrød, ARK-bloggen

Romanen er rørende, praktfull, morsom og dyp – en klassiker og et regelrett mesterverk. Juleoratoriet ble utgitt i 1983, fikk Nordisk råds litteraturpris i 1984, ble filmatisert i 1996 og er elsket av generasjoner.

Idet du begynner å lese denne strålende fortellingen, er det ingen vei tilbake. Du sluker den, ord for ord. Du vil ønske å nyte den langsomt, porsjonere den utover, men du klarer ikke motstå. Trangen til å lese videre blir for stor.

Juleoratoriet av Göran Tunström

Etter endt lesning er Juleoratoriet en av disse beretningene du aldri føler deg ferdig med. Snutter fra historien spilles av i hodet ditt når du minst aner det. Karakterene hjemsøker deg, gjemmer seg i en avkrok i sinnet ditt og lager ikke en lyd, til du nesten har glemt dem. Så en dag sniker de seg frem, strekker en hånd mot ryggen din og med ett kjenner du noe skrape deg over nakkeskinnet.

Det kan være Aron, som mister sin elskede Solveig så altfor tidlig og blir alene med de to barna sine. Han søker tilflukt i grenselandet mellom fantasi og virkelighet, der Solveig fortsatt kan besøke ham lenge etter at kyrne tramper henne til døde i blomsterengen den skjebnesvangre sommerdagen.

Eller det kan være Sidner, den tankefulle sønnen. Den kloke, vemodige gutten som både har pennen og tangentene i sin makt, men som aldri føler seg helt tilpass i verden etter at moren dør.

Det kan også være Victor, Sidners fremtidige sønn, som pirker borti deg. Når du snur deg, gløtter han på gardina så du kan titte inn på den stille, isolerte og besynderlige tilværelsen han tvinges til å leve i av sin mor.

Eller det er en av de mange andre fortryllende karakterene i Juleoratoriet som med sine sjelekvaler og uforglemmelige skjebner står der og vinker til deg.

Er det en bok her i verden du bør lese en gang i året, så er det Juleoratoriet. Ingen adventstid er fullverdig uten!