Blod på hvit rose - erindringer

Den siste boken i trilogien om tuberkulosens plass i historien, og i Dag Skogheims liv. I februar 1943 hører Dag Skogheim ordet «Ftisis» for første gang. Da er han fjorten år og står på et legekontor der han blir diagnostisert med sykdommen mer kjent som tuberkulose. Ftisis, tuberkulose, tæring, det er flere ord på den samme, alvorlige, skremmende og tabubelagte sykdommen. Fra dette punktet blir Skogheims skjebne bestemt. I elleve år er han syk med tuberkulose, og er innlagt på flere sanatorier, i tillegg til at han blir operert. Samtidig med sykdommen utvikles imidlertid det andre viktige aspektet i livet hans, nemlig litteraturen. Det er på sanatoriene han leser, det er her han møter mennesker med ulike skjebner og hører deres historier - og lidelser. I voksen alder har store deler av Skogheims forfatterskap kretset omkring sykdom - særlig tuberkulose - og kunst. Høydepunktene i så måte er romanen Tæring (1988) og Sanatorieliv (2001), som han ble tildelt Sverre Steen-prisen og Havmann-prisen for. Blod på hvit rose er den siste boken i denne trilogien om tuberkulosens plass i historien, og i Dag Skogheims liv. Dag Skogheim har siden debuten i 1970 med diktsamlingen Gangs menneske utgitt mer enn tretti verk: romaner, diktsamlinger, biografiske verk og essay. I sine skjønnlitterære verk så vel som i sakprosaen har Skogheim undersøkt spennet mellom det individuelle og det allmenne, mellom liv og viten, kropp og kunnskap. Samlet uttrykker hele forfatterskapet en kompromissløs motstand mot ydmykelse av enkeltindividet.