XU-agenter - humleforskeren, journalisten, tryllekunstneren og studenten - tause i 50 år
Lydbok, nedlastbar
2022
Norsk, Bokmål
XU var Norges største og mest effektive hemmelige etterretningsorganisasjon under andre verdenskrig. Den var enestående - ikke bare i norsk, men også i alliert sammenheng. Den besto av cirka 1500 agenter, de fleste unge sivilister som var villige til å ofre livet for Norge, demokratiet og ytringsfriheten. Likevel er XU og innsatsen til menneskene bak organisasjonen ikke spesielt godt kjent.
I denne boken forteller Edda Espeland om bakgrunnen og historien til XU gjennom tre unge mennesker i ledelsen - Øistein Strømnæs, brilliant leder og tryllekunstner, Anne-Sofie Østvedt, ung student og nestleder, og Astrid Løken, humleforsker og koordinator - samt sin egen far, Erling Espeland, som var journalist og XU-agent på Gjøvik.
Ikke bare bedrev de livsfarlig arbeid og sto i konstant fare for å bli avslørt av det tyske sikkerhetspolitiet, de ble også motarbeidet av den norske militære ledelsen i Stockholm og London som ikke alltid var like godt oppdatert på sikkerhetssituasjonen hjemme. Etter krigen ble XU-agentene pålagt taushetsplikt. Den ble først opphevet i 1988, og mange fikk aldri den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjente for sin enorme innsats. Nå er de alle borte, men historien om disse menneskeskjebnene må leve videre.
I denne boken forteller Edda Espeland om bakgrunnen og historien til XU gjennom tre unge mennesker i ledelsen - Øistein Strømnæs, brilliant leder og tryllekunstner, Anne-Sofie Østvedt, ung student og nestleder, og Astrid Løken, humleforsker og koordinator - samt sin egen far, Erling Espeland, som var journalist og XU-agent på Gjøvik.
Ikke bare bedrev de livsfarlig arbeid og sto i konstant fare for å bli avslørt av det tyske sikkerhetspolitiet, de ble også motarbeidet av den norske militære ledelsen i Stockholm og London som ikke alltid var like godt oppdatert på sikkerhetssituasjonen hjemme. Etter krigen ble XU-agentene pålagt taushetsplikt. Den ble først opphevet i 1988, og mange fikk aldri den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjente for sin enorme innsats. Nå er de alle borte, men historien om disse menneskeskjebnene må leve videre.