Flukt

På Verket gikk livet sin vante gang. Der var det ingen som ennå visste om at odelsgutten på Johansgård var borte. Viktor smattet på hesten. Fikk den til å sette opp farten igjen. Han visste hvor Petter Asbjørnssøn bodde. Bygda var ikke så stor at det var mulig å gjemme seg bort. Da han hørte at drengen hadde kjøpt den gamle stuen til Jon Hvitskjegg, visste han veldig godt hvor det lå hen.
Han stoppet hesten og skled ned fra den da han kom til den siste svingen. Leide dyret bort til et furutre og bandt tømmene omkring den eldgamle stammen. Trakk pusten dypt. Så hektet han løs kniven. Lot den hvile i den høyre hånden.
– For Karl, sa han stille til seg selv.