Siktet som tyskertøs

rettsoppgjøret i videre forstand

Siktet som tyskertøs
Pris
260,-
Pocket

KLIKK&HENT

- i din ARK-butikk!

Klikk&Hent denne varen
Klikk&Hent flere varer samtidig
Vi sender deg en SMS når varen er klar til henting. Du betaler i butikken når du henter varen.
Legg inn mobilnummer
Legg varene du ønsker i handlekurven. Fra handlekurven velger du Klikk&Hent som leveringsmetode.

NETTBESTILLING

- hjemlevering eller Klikk&Hent flere varer

På lager. Sendes normalt fra oss i løpet av 1-2 virkedager

Fri frakt på kjøp over 249,-

VIPPS

- kjøp raskt og enkelt!

Vipps

Kjøp med Vipps – varen leveres hjem til deg.

Lagerstatus På lager. Sendes normalt fra oss i løpet av 1-2 virkedager
Format Pocket
Utgivelsesår 2015
Forlag Novus
Språk Bokmål
ISBN 9788270998104
Sider 207
Emne Krigens rett; Rettsvesen

Om Siktet som tyskertøs

Mange «tyskerjenter», altså norske kvinner som hadde vært sammen med en eller flere tyske soldater, ble internert etter frigjøringen. Disse unge kvinnene hadde, ved siden av å ha vært sammen med en eller flere tyske soldater, ofte også hatt «tyskerarbeid». Som det vil bli vist i denne boka skulle begge disse forhold spille en avgjørende rolle i politiets håndtering av sakene. Hjemlene for å internere disse kvinnene var de såkalte beskyttelses- og smitteanordninger. Den såkalte beskyttelsesanordningen åpnet opp for å internere kvinner «som blir eller befryktes å ville bli utsatt for overlast fra befolkningens side på grunn av formodning om unasjonalt sinnelag». Politiet sto for praktiseringen av denne anordningen. I materialet som ligger til grunn for denne boka er internering med hjemmel i beskyttelsesanordningen best dokumentert. Aanalysen vil derfor også i høy grad fokusere på politiets og Rikspolitisjefens praktisering av denne anordningen. At interneringen av disse unge kvinner i realiteten oftest betydde en sanksjonering eller avstraffelse utenfor strafferetten, er påstått og delvis empirisk behandlet tidligere, for eksempel i Grøtnæs' prisverdige skisse (1986), Helgesens glimrende analyse (1990), Olsens omfattende studie (1998) og sist i Pedersens studie (2012). Med det kan man si at det er tydelig at disse kvinnene, ved å bruke interneringsinstrumentet, i realiteten ble straffet. Men det som mangler er en mer inngående undersøkelse av disse anordningene under rettskildehensyn samt deres konkrete praktisering og bruk av spesielt politiet som kvasi-strafferettslige inngrepshjemler. Og i tillegg: ikke bare menigmann på gata, men politiet med Rikspolitisjefen og med dette også Justisdepartementet i spissen, var delaktig i en, som denne undersøkelsen vil vise, i realiteten rettsstridig kvasi-strafferettslig sanksjonering av en nærmest forsvarsløs gruppe i samfunnet.


Kundevurderinger

ARKs anbefalinger

Det finnes ingen vurderinger av dette produktet. Skriv anmeldelse

Anbefalt


Tips en venn