Barndom under Vågakallen

Bestemor satt på vedkassen og strikket, mens hun sang sørgmodige sanger. Hun sa at sangene forteller oss om hvor skjørt livet er, og at de synges for at vi skal bli mjuk i våre hjerter. Ragnhild S. Hagen bringer forteller-tradisjonen videre med denne boka om sin oppvekst på førti- og femtitallet. Mange vil smile, humre eller nikke gjenkjennende til hennes fortellinger. Også den som ikke selv vokste opp i Lofoten, vil trolig møte gamle kjen-ninger mellom permene. Side for side vokser det fram et omfattende persongalleri med snodige kallenavn og frodige skjebner: Fra han Wold med egen karusell, Kari bukselaus og Døden i luggan, til han som ble kalt for Røde roser kvite tøysko. Det er typer vi kan ha møtt, hørt om eller som kanskje bare minner om noen som krysset vår egen veg den gang vi selv vokste opp. «Barndom under Vågakallen» har likhetstrekk med den nordnorske klassikeren Vett og uvett. I begge tilfellene dreier det seg om å samle inn og skrive ned stubber og historier om de mange originaler man møtte på sin veg. Resultatet er en broket samling av korte og lange småstykker, som bare delvis henger sammen som en helhetlig tekst. Det handler om en oppvekst der ungene fikk spikke med kniv, klatre i bergene, sykle uten hjelm, ro i småbåt uten redningsvest, padle på isflak og leke gjemsel både under og oppe på kaiene. De sloss og ordnet opp, uten at voksne blandet seg inn. Barndommen under Vågakallen ble akkompagnert av en grammofon med håndsveiv og en durabelig salutt på 17. mai. Ragnhild S. Hagen er født i 1946, og bor i Kabelvåg i Lofoten. Boka er redigert og har etterord av Hege Lamark, dosent i journalistikk ved Nord universitet.