Vinterland

I ly av mørket rir Lippert av sted med Stina – mot hennes vilje. Under den anstrengende ferden strømmer minnene på; erindringer som Stina har fortrengt altfor lenge. Nå aner hun hvor hun kommer fra og hvem som var hennes virkelige familie …
«For noen år siden kalte du meg ungetyv. Og du hadde rett. Det finnes ingen unnskyldning for det jeg gjorde, for jeg stjal deg. Gjorde meg til kjeltring for å skaffe arbeidere til verket.»
«Nei, nei, nei!»
«Jo. Det var det jeg skrev i brevet jeg sendte deg. Den stygge sannheten. Og jeg håper og ber om at du en dag skal finne rom for å tilgi meg.»