Filosofiske brev ; Traktat om toleransen
Av Francois-Marie Arouet de Voltaire, del av serien
E-bok, nedlastbar (Epub)
2015
Norsk, Bokmål
Denne boken inneholder to av Voltaires viktigste verker, små av omfang, morsomme og leservennlige.
«Filosofiske brev» eller «Engelske brev» utkom i 1733-34 og førte straks til bokbrenning og arrestordre på forfatteren. dette er en skarpsynt og vittig innføring i engelsk samfunnsliv, filosofi og åndsliv, inkludert naturvitenskap.
Voltaires beundring for det engelske er utilslørt, og boken ble med rette oppfattet som en sviende kritikk av Frankrike. Den er blitt kalt et manifest for opplysningstiden.
«Traktat om toleransen» (1763) ble skrevet etter justismordet på Jean Calas, som ble henrettet for å ha drept sin egen sønn fordi han ville konvertere og bli katolikk. Tross sitt dystre utgangspunkt er det en fornøyelig bok, boblende av til dels ganske svart humor. Voltaires drepende ironi lar intoleransen fremtre som absurd og latterlig, men boken er også en inntrengende appell om medlidenhet og hjertelag. Menneskene bør slutte å drepe hverandre for sine gjetningers skyld. Vi må skjønne at ingen har monopol på sannheten.
Har «Filosofiske brev» og «Traktat om toleransen» noen misjon i dag? Klarere enn noensinne ser vi at religiøs og politisk skråsikkerhet, vissheten om at egen saks absolutte rettferdighet, skaper de største skiller mellom menneskene, de fleste krigene, de farligste holdningene. Voltaires tanker har fremdeles full gyldighet.
«Filosofiske brev» eller «Engelske brev» utkom i 1733-34 og førte straks til bokbrenning og arrestordre på forfatteren. dette er en skarpsynt og vittig innføring i engelsk samfunnsliv, filosofi og åndsliv, inkludert naturvitenskap.
Voltaires beundring for det engelske er utilslørt, og boken ble med rette oppfattet som en sviende kritikk av Frankrike. Den er blitt kalt et manifest for opplysningstiden.
«Traktat om toleransen» (1763) ble skrevet etter justismordet på Jean Calas, som ble henrettet for å ha drept sin egen sønn fordi han ville konvertere og bli katolikk. Tross sitt dystre utgangspunkt er det en fornøyelig bok, boblende av til dels ganske svart humor. Voltaires drepende ironi lar intoleransen fremtre som absurd og latterlig, men boken er også en inntrengende appell om medlidenhet og hjertelag. Menneskene bør slutte å drepe hverandre for sine gjetningers skyld. Vi må skjønne at ingen har monopol på sannheten.
Har «Filosofiske brev» og «Traktat om toleransen» noen misjon i dag? Klarere enn noensinne ser vi at religiøs og politisk skråsikkerhet, vissheten om at egen saks absolutte rettferdighet, skaper de største skiller mellom menneskene, de fleste krigene, de farligste holdningene. Voltaires tanker har fremdeles full gyldighet.