Hopp til hovedinnhold

Endelig kommer oppfølgeren av Øya

14 år etter den internasjonale braksuksessen Øya, som er solgt i 330 000 eksemplarer bare i Norge, kommer Victoria Hislop med oppfølgeren.
Publisert7. jul. 2021
Foto & videoVigmostad & Bjørke
TekstAnne Iversen
Victoria Hislop er aktuell med August, som er oppfølgeren til Øya.
Victoria Hislop trollbandt en hel verden av lesere med boka Øya. Nå kommer oppfølgeren som mange har ventet på. Foto: Bill Waters

I sin nye roman August vender den britiske stjerneforfatteren tilbake til det fantastiske greske universet som trollbandt en hel verden av lesere. Og at boken kommer ut akkurat nå er ikke tilfeldig, forteller hun i dette intervjuet.

Jeg hadde egentlig ingen planer om å skrive en oppfølger. Men plutselig - og helt uventet befant vi oss i en situasjon ikke så ulik den karakterene i Øya opplevde. Det var så mange paralleller – en uhelbredelig sykdom, behovet for å isolere og sette folk i karantene, tap av menneskeliv – tap av våre kjære som vi ikke engang fikk være sammen med ved livets slutt, usikkerhet, frykt og så videre. Så jeg følte virkelig at tiden var inne.

Uten å avsløre for mye, hva handler August om?

– August tar opp tråden fra Øya med dåpen av barnet til Anna og Andreas, og jeg går litt mer i dybden når det gjelder forholdet mellom Anna og Manolis (Andreas’ fetter), og Annas indre kamp. Søsteren hennes er snart på vei tilbake fra Spinalonga og Anna kjenner på angsten knyttet til det. Annas psykologiske tilstand i denne perioden, som ender med at hun mister livet, var veldig interessant å utforske. Og derfra fortsetter historien om hva som skjer videre, med samfunnet og med livene til de vi følger. I tillegg til faren, er det tre menn som som får livet snudd opp ned som følge av Annas død; Manolis, Andreas og barndomskjæresten Antonis. Jeg ville beskrive hvordan denne plutselige katastrofen påvirker livene deres.

Victoria Hislop er aktuell med August, som er oppfølgeren til Øya.
Plutselig - og helt uventet befant vi oss i en situasjon ikke så ulik den karakterene i Øya opplevde.
Jeg håper virkelig August kan være et “ flyvende teppe” for alle leserne mine.

– Hvordan føltes det å gå tilbake til karakterene fra Øya og fortsette historien?

– Jeg må innrømme at det var veldig tilfredsstillende å skrive denne boken. Man har fått en kur mot lepra, boken begynner der, og generelt kan man si at livet til hovedpersonene går mot en katarsis, en renselse, som jeg ikke hadde skapt for dem i Øya. Følelsesmessig kjentes det veldig godt å finne en løsning for disse menneskene, og la fortellingen komme til en ende. Rent kreativt var dette også veldig spennende. Da jeg satte meg ned for å skrive, visste jeg ikke helt hvilken vei det ville ta, så det var en veldig levende prosess.

I Øya beskriver du hvordan spedalskhet påvirket folk og hvor stigmatisert disse pasientene ble – de ble satt i isolasjon, deportert til en øy og holdt i konstant karantene der. Hvilke tanker har du gjort deg mens koronaviruset herjet?

– Det siste året har jeg følt enda mer for pasientene på Spinalonga enn jeg gjorde da jeg først skrev om dem. Isolasjonen og ensomheten, det å bli adskilt fra de man elsker, alt dette har vi selv fått kjenne på kroppen nå. I midten av mars i fjor døde moren min brått. Hun bodde på sykehjem og fra og med uken før hun døde fikk vi ikke besøke henne. Det var uhyre smertefullt for oss. Vi fikk ikke være der da hun gikk bort, og det er vondt å tenke på. Selv nå vet vi ikke om det var korona hun døde av.

Det var vanskelige dager. Men sorgen ga også næring til skrivingen og jeg var på en måte heldig som fikk kanalisert følelsene mine i en kreativ prosess. I denne tiden som var utfordrende for alle, hadde jeg en arena for å bearbeide tankene. Det som skjer i ens virkelige liv og det som skjer i en fortelling man arbeider med, kan aldri helt skilles fra hverandre.

– Du har skrevet flere bøker og mange av dem er fra Hellas. Hvorfor er du så fascinert av dette landet?

– Hellas er et utrolig inspirerende land, fullt av drama. Det er veldig lett for meg å forestille meg historier når jeg er her og å skrive dem. Som oftest legger jeg handlingen til 1900-tallet. Livet her på Kreta, hvor jeg sitter og jobber, var aldri enkelt på den tiden. Folk holdt ut okkupasjon, borgerkrig, diktatur og perioder med store økonomiske vanskeligheter. Disse tingene har alltid fått meg til å stille det samme spørsmålet: "Hvordan overlevde de?" Og det er dette jeg prøver å finne svar på i romanene mine.

Victoria Hislop. Forfatteren bak Øya og August.
Victoria tilbringer store deler av året i Hellas.

– I fjor sommer ble du tildelt gresk æresborgerskap for å fremme gresk moderne historie og kultur. Hvordan er livet som greker?

– Ja, jeg fikk denne fantastiske gaven - statsborgerskap. Det kom først og fremst i form av en telefon fra den greske statsministeren, Kyriakos Mitsotakis. Det er den mest spennende telefonsamtalen jeg har hatt i hele mitt liv. Dette skjedde i juli i fjor. Og så i september dro jeg til Athen og sverget en troskapsed til Den hellenske republikk, og i oktober hadde jeg både ID-kort og mitt greske pass i hendene. Dette er mine mest dyrebare eiendeler nå.

Jeg tilbringer store deler av året i Hellas. For øyeblikket er jeg produsent på en gresk TV-produksjon, basert på en av bøkene mine, Postkort fra Hellas. Jeg er på settet her på Kreta nesten hver dag. Jeg har mange greske venner, jeg har et hus her, jeg snakker språket og nå for tiden skriver jeg på en ny bok med handling fra Hellas. Så mitt liv som greker varierer fra dag til dag, og forbindelsen min til landet blir dypere for hver dag som går.

– Hva slags mottakelse har August fått i Hellas og i Storbritannia?

– I Hellas har boken vært på toppen av bestselgerlistene – så det virker som at folk liker den! Og det har allerede kommet inn tilbud om å lage en tv-serie basert på romanen her i Hellas. I Storbritannia har den også solgt veldig bra, den lå inne på ti på topp-listen i over tre måneder og fikk glimrende kritikker over hele linja.

– Hva slags forventninger har du til den norske mottakelsen?

Øya ble jo en stor suksess i Norge da den kom ut og jeg gjorde flere forskjellige opptredener og intervjuer i Norge på den tiden. Dette var starten på mitt forhold til Norge, som betyr mye for meg. Norge har jo også et spesielt forhold til leprahistorien, takket være Armauer Hansen som var den første til å identifisere leprabakterien – og så har dere det fantastiske lepramuseet i Bergen, det tidligere sykehuset for spedalske, som er den norske ekvivalenten til Spinalonga.

Men det som kanskje er aller viktigst for meg er de mange norske leserne som elsker å dra til Hellas – og som kanskje på grunn av det kan få en følelse av å reise gjennom boksidene i August. Det er alltid håpet – at bøker skal løfte oss ut av våre vante omgivelser og la oss forflytte oss i fantasien. Jeg håper virkelig August kan være et “ flyvende teppe” for alle leserne mine.

August

Av Victoria Hislop

I sin nye roman August vender den britiske suksessforfatteren tilbake til universet hun skapte i Øya - en av århundrets største internasjonale litterære triumfer.

Øya

Av Victoria Hislop

Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne.