Krimdebutant med spektakulær spenningsroman

– Og med hovedplottet mener du?

– Statsministeren blir kidnappet. En terrorist spiller sjakk om livet hans. Hver brikke på brettet representerer en person. Bøndene er de som beskytter makten, politi, militæret og domstoler. Offiserene er topper innen næringsliv og politikk. Om terroristen tar en brikke, vil han også la et passende offer bøte med livet. Som i alle store sjakkpartier er tid en kritisk faktor. Makten og terroristen er gitt 24 timers tenketid hver. Statsministeren er låst fast til en bombe med en klokke som tikker ubønnhørlig nedover.

Et underliggende tema går på det norske demokratiets sårbarhet. En liten gruppe mennesker kan på to døgn omtrent rive i stykker et lite land. Samtidig står Stortingets krisestab overfor et etisk dilemma. Skal de tape med overlegg? Dersom de ofrer kongebrikken, redder de 15 potensielle ofre. Den norske grunntanken om at alle er like mye verdt, settes på prøve.

– Det må sies å være et ambisiøst plott for en debutant. Hvor vanskelig var det å få plott og sjakk til å henge sammen?

– Det har vært et nitid arbeid og en lang kreativ prosess å få rytme mellom sjakktrekkene og attentatene. Først hadde jeg et riss av karakterene som skulle bli ofre for terroristen. Deretter begynte jeg å finne et egnet sjakkparti, men hadde som kriterium at det skulle være knyttet til Magnus Carlsen. Etter å ha lest meg opp på historiske, spektakulære tvekamper ved sjakkbrettet og bladd igjennom noen hundre forskjellige partier, landet jeg på Carlsens parti mot Wang fra 2010. Så var jeg så heldig å få med meg sjakkentusiast Atle Grønn til å gi partiet en ekstra dimensjon.

– Det er bokstavelig talt en kamp mot klokka, men likevel klarer vi å merke oss noen herlige karakterer i romanens persongalleri. Hvor tar du disse typene fra?

– I reklamejobben min har jeg vært så heldig å bli kjent med mange mennesker fra ulike miljøer og alle kanter av landet. Jeg har et omfattende galleri av bekjente jeg lar "prøvespille" rollene. Til rollen som bombeeksperten var det for eksempel tre på audition; en smørblid nordlending med ADHD, en streng lærerinne-type fra Vestlandet og en autist fra Løten. Sistnevnte fikk rollen. Det har dessuten en kjempefordel når du skriver. Fordi du kjenner personen, gir det seg selv hvordan han/hun ser ut, snakker og oppfører seg.

– Fortellingen bygger seg opp med action og sjakk. Det er en blanding av spenning og tankespill her. Er det typisk for bøker du selv har slukt?

– Jeg er inspirert av fortellergrepet i Dan Browns bøker; han trekker leseren med seg gjennom en gåtelabyrint i høyt tempo. I enden venter en grandios løsning, gjerne i form av et paradigmeskifte av globale proporsjoner. Og jeg finleste min personlige Nesbø-favoritt, Snømannen, og førte logg på temposkifter i fortellingen og karakterer som forberedelse til egen roman. I all beskjedenhet har En nasjon i sjakk kombinert det beste fra Nesbø og Brown.

– Men det var ikke nok for deg å lage fortellinger i reklamebransjen? Du måtte ta steget ut i det store romanformatet?

– Jeg har brukt 27 år på å forme og formidle budskap innenfor svært begrensede formater, samt utviklet kreative konsepter. Det vokste frem en drøm om å kombinere det jeg har øvd på i nesten tre tiår med interessen for eventyr og historier. Å ta steget fra en hektisk reklamebransje til en nesten meditativ tilstand som forfatter har en særs positiv terapeutisk effekt.