Utenom normene
Nå er forfatteren på norgesturne for å snakke om debutboken Og sånn blei det, om samejenta Risten som flytter til Danmark. Boka er skrevet tett opptil Marens eget liv. – Jeg hadde behov for å skrive om reisen jeg hadde som barn og tenkte at det også måtte være andre som kjente på følelsen av å ikke høre til. Det er mye universelt med å føle seg utenfor samfunnet, sier Maren.
Den norsk-samiske forfatteren og illustratøren er vokst opp i Kautokeino med samisk far og norsk mor. Foreldrene var sosionomer og talspersoner for samenes rettigheter. Maren gikk i samisk barnehage og skole før foreldrene skilte seg da hun var åtte år. Moren hadde funnet seg en dansk mann og i likhet med hovedpersonen Risten i romanen flyttet Maren fra Kautokeino til Danmark.
Født: 1972, i Kautokeino i Finnmark, vokste opp i Danmark.
Bor: I København. Mamma til Kamille 19, Mynte 16 og Anemone 14.
Bakgrunn: stripetegner for Politiken med stripene Ting jeg gjorde. Debutromanen Og sånn blei det handler om en samejente som flytter til Danmark, men er ikke selvbiografisk. Hun har gitt ut flere satiriske tegneseriebøker om samisk kultur. I 2018 mottok hun DR Romanprisen for Hvor der er fugler.
Aktuell med debutromanen Slik blei det på norsk.
Det tok tolv år før Maren reiste tilbake til Kautokeino og møtet med stedet hun vokste opp ble sterkt. – Disse årene gjorde at jeg mistet det å være hundre prosent samisk. Jeg mistet språket og den tette kontakten til familien.
Årene hun hadde vært borte var viktige ungdomsår som formet henne som person og da hun kom tilbake følte hun at hun ikke hørte til. – Jeg er jo heller ingen typisk same. Jeg er ikke så glad i naturen og liker heller ikke å gå på ski, sier hun og ler.
Hun deler derfor mange erfaringer med hovedpersonen, men valgte å bytte om på foreldrene i romanen for å unngå at det ble for likt hennes eget liv. – De fleste forfattere skriver om seg selv på en eller annen måte, men denne boken er ikke selvbiografisk.
Ting jeg gjorde
Karrieren som stripetegner startet da de samiske onklene spurte Maren om å lage samisk satire. Først sa hun nei. – Jeg kan noen ganger kjenne på en berøringsangst for det samiske. Jeg spør meg stadig vekk om hvor mye jeg hører til og hvor mye jeg får lov til å gjøre, sier hun. Maren var usikker på om hun turte, men takket ja fordi hun trengte pengene. Det ble starten på karrieren som stripetegner. I ni år har hun levert ukentlige tegneseriestriper for spalten Ting jeg gjorde for den danske avisen Politiken. – Livet mitt er for kjedelig til at jeg kun kan bruke det, så jeg må noen ganger legger jeg til ting som er godt for historien, slik som at hovedpersonen er utro, sier hun.
Kontroversielle tema
Og sånn blei det, er Marens debut og utgis nå i Norge etter at de to foregående bøkene har hatt stor suksess. Hennes andre bok Der det finst fuglar om en fyrvokterfamilie i Trøndelag var basert på historier Maren hadde hørt om sin egen slekt. Boka, som tar for seg både barnedrap, incest, voldtekt, prostitusjon og mishandling på Kjeungskjær fyr utenfor Uthaug, skapte en opphetet debatt i det lille lokalsamfunnet. Maren er ikke redd for å utfordre. I hennes tredje bok, Ein lykkelig slutt, som ble utgitt på norsk i fjor, skriver hun om død, barnedrap og nekrofili.
Og sånn blei det
Maren Uthaug er en mester i å balansere grove, kroppslige beskrivelser mot vare skildringer av vennskap og lojalitet. Språket er veldig direkte, ofte med kontante vittigheter som er finstemt videreformidlet i oversettelsen.
Temaene er kontroversielle og tidvis makabre; Maren tror vi alle har en mørk side som hun synes er viktig å få frem. Men hun vil også finne frem til nye vinklinger for å underholde leseren og seg selv. – Det er litt kjedelig å skrive og da må jeg finne på noe som underholder og som jeg ikke vet så mye om. Jeg vil at folk skal få et nytt blikk på noe, en ny måte å se på en ting. I en lykkelig slutt syntes jeg det var interessant å skrive om Nicolas som er nekrofil, men også sympatisk. Han har veldig stor respekt for de døde og ønsker ikke å begå disse overgrepene, sier Maren.
Med boken ønsket hun å utfordre det usympatiske og overdrevne bildet vi har fra nekrofile fra blant annet film. – Jeg ville heller se på hva det vil si å være nekrofil for at man skal få en forståelse for det isteden for å vemmes. Jeg ville beskrive det som en kjærlighetshistorie, for det er det for Nicolas. Jeg er opptatt av at det er ikke deres feil og at vi er heldig som er født med en seksualitet som er innenfor lovens rammer. Da boken kom ut fikk Maren en del kritikk fra flere som syntes at det var ekkelt at hun skreiv om en som hadde samleie med en som var død.
– Jeg var veldig påpasselig med disse scenene og det kunne ha gått hundre ganger verre. Min visjon var ikke å sjokkere, men det er mange som misliker at man skriver om døden. Vi lukker øynene, sier Maren. Hun mener at det er litt mere plass for å gå utenom normene i Danmark enn i Norge.
Ein lykkeleg slutt
Nicolas er den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta. Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia.
Der det finst fuglar
Ein litterær pageturner. Eit opprørande slektsdrama frå Trøndelagskysten i mellomkrigstida, skriven med eit intenst driv som gjer boka vanskeleg å leggje frå seg, og endå vanskelegare å gløyme. Maren Uthaug har basert forteljinga på historier om si eiga slekt ho sjølv høyrde i barndommen, om kva isolasjon, sterke drifter, hardt vêr og tapt kjærleik kan drive folk til å gjere.
Livet
Ved hjelp av et par streker og to øyne formidler Maren Uthaug akkurat det vi tenker, og treffer spikeren på hodet så hardt at det gjør litt vondt.
Tegnehanne
Kjærligheten
Hvis du noen gang har vært forelska eller levd i et parforhold, blir du i dag et bedre menneske. For nå skal du le deg gjennom noen nydelige striper!
Sigrid Bonde Tusvik.
