César Vallejos «Trilce» er en revolusjonerende diktsamling fra det store moderniståret 1922. Den uoversettelige tittelen står som veiviser inn til et poetisk univers der erotiske, eksistensielle og politiske forbindelser brytes opp og kobles sammen til hittil ukjente konstellasjoner. På grunn av sitt kompromissløse poetiske språk, preget av neologismer og vågale syntaktiske og tematiske konstruksjoner, har Vallejo aldri fått et like stort publikum som Pablo Neruda eller Octavio Paz. Likevel har han staket ut nye retninger og satt dype spor etter seg i det 20. århundrets diktning. Samlingens 77 dikt er satt som parallell spansk og norsk tekst, kommentert og utstyrt med et etterord av gjendikter Gisle Selnes.