«God roman om å få kreft [.] Forfatteren skriver som om han er flasket opp på det beste av norsk romankunst. Her er ikke en slapp setning. Her har alt en funksjon. Her fungerer alle, fra hovedpersonen til selv den fjerneste biperson, godt i sine roller, og særlig faller hun perifere, litt intrigante venninnen perfekt inn i hovedpersonens miljø og bidrar til å skape en troverdig ramme omkring en mann med tiltagende større avstand mellom seg og resten av verden.»
