Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne. «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.