«Same korleis ein vurderer omsetjinga til Oswald, er dette langdiktet ekstremt verknadsfullt, også når samanhengen med Iliaden er neddempa. Poeten presenterer slik krigen på eit menneskeleg nivå, som elles ofte blir borte i troppeflyttingar, tapstal, heltemot og maktkampar, for i Minnesmerke blir ein konfrontert med kva krigen verkeleg produserer på det menneskelege planet: namnlaus død på død, ny vald, ny sorg. […] Det er bra at Oswalds dikt finst på norsk. Klagesongen gir håp. Og han gir trøyst.»

«Når Oswald gjendikter Iliaden som en ‘muntlig gravplass’, er det ikke overraskende at hun gjengir og dikter i bilder som stort sett er gjenkjennelige gjennom tusener av år. Vissheten om at trojanernes og grekernes dødsøyeblikk ligner dødsøyeblikkene som inntreffer i nåtidige kriger, ledsager utgivelsen som en skygge, men blir sjeldent uttalt direkte. Sjokkeffekten blir derfor stor når poeten mot slutten av diktet åpner en liten port fra antikken og frem mot vår egen tid. Trojanernes fremste helt Hektor dør også, ‘som alle andre’, og blir beskrevet lik en som ‘pleide å svippe hjemom tunghørt av våpengny / og stå i full rustning i døråpningen / lik en mann som ruser inn og lar motorsykkelen stå / på tomgang’. Motorsykkelen blir en kilevink av en påminnelse om den ene fortapte Hektor, og de mange, mange som ligner ham. Og når de dør, kommer de aldri tilbake, men vi kan erfare dette sammen: ‘[s]om når gud kaster en stjerne / og alle ser opp / for å se piskeslaget av gnister / og så er det borte’. Og idet denne forgjengelighetens strofe lyder for andre gang, konkluderes det mektige verket om tap og minne. Utgivelsen levner ikke tvil hverken om det antikke eposets stadige kraft, eller Oswalds begavelse. Minnesmerke er et usedvanlig sørgelig og usedvanlig godt dikt.»

«Ei gjennomdikting av Iliaden og ein sørgjesong om krig som får namna bak tala og menneska bak namna til å lyse.»

«Det här är ändå en poet som gör världen större och vackrare. England har inte fått en enda Nobelpristagare som i första hand har varit poet, om man inte räknar med den naturaliserade amerikanen T.S. Eliot. […] Det vore en försummelse att inte ta chansen och ge det till Alice Oswald. […] Att som svensk läsa en diktsamling på engelska överförd till norska sätter ännu starkare fokus på översättningen som princip. Redan Oswald har ju med dikterna stått för en översättning. Därmed skapas översättning – eller tolkning – i flera led, med den här boken.»

«Denne diktboka dreier seg tilsynelatende om antikkens trojanerkrig. I realiteten dreier den seg om krig som sådan. Om at krig egentlig går ut på å angripe fienden mentalt, og slik provosere fram forvandlinger i menneskesinnet.»

«Med Homers Iliaden som førelegg skriv britiske Alice Oswald fram poetiske og bevegande vitneutsegn om krig, dødsaugeblikk og sjeleliv der rekka av komprimerte soldatbiografiar framstår som høgst partikulære og likevel påtakeleg universelle.»

«Alice Oswalds Minnesmerke er en av de sterkeste dikteriske vitnesbyrdene jeg har lest om den avgjørende forskjellen mellom viljen til ødeleggelse og viljen til liv.»