Makk og søkkji er en vital og eksperimentell diktsamling med språklig og innholdsmessig utspring i Valdres. Diktene kretser rundt stedet og tidens gang og menneskenes forgjengelighet. Samlingen er jordbunden og lokal, selv om det unge dikterjeget også leter blant og mellom de døde etter kjærlighet, tilhørighet og en vei mot selvstendighet. Iblant er blikket også himmelvendt: her er det ikke bare kirkegården og hjembygda som trer frem, men også kirken, bønnen og Gud.