Diktene er refleksjoner i møtet med kunsten og forsøker seg på nye helgenkåringer innenfor feltet. Løveid kommenterer like gjerne ulike kunstverk, som hun prøver å gjenskape kunstverket i teksten. Diktene inviterer leseren til refleksjoner rundt språk, politikk, og historie.

Diktene i Vandreutstillinger omtaler kunstnere og forfattere som Gerhard Richter, Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Graciela Iturbide, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Nelly Sachs, Paul Celan, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramovi?, Jan Groth og John Donne.

Løveids poesi er fabulerende. Filosofisk og leken velger hun sin egen posisjon – de stedene der hun vil forstå, og de stedene det er mulig å stå, misforstå, eller gå.