Bejublet britisk forfatter debuterer med tankevekkende og hjerteskjærende oppvekstskildring.

Ti år gamle Judith McPherson og faren eier ikke så mye. Huset er fullt av nedstøvede gamle gjenstander og arvestykker fra en mor som Judith aldri kjente. Men Judith skuer verden med Troens øyne, og der andre bare finner søppel, ser Judith muligheter.

For å glemme plageåndene på skolen bygger hun en modell av Guds lovede «Prydelsens land» med mennesker av piperensere, elver av aluminiumsfolie og fjell av pappmasjé og bark. Og hva hvis Judith nå hadde lagd snø av barberskum, bomull og cellofan? Da hadde skolen kanskje holdt stengt på mandag?

Da Judith åpner øynene neste dag, er verden utenfor helt hvit. Hun har utført det første mirakelet. Og dermed starter også problemene for Judith og faren ?

Grace McCleen (f. 1981) vokste opp i en familie som bekjente seg til Jehovas vitner. Hennes debut I en annen verden er en alvorlig og hjerteskjærende oppvekstskildring om ensomhet, lengsel og savn. Men Judiths historie handler også om tvil, tro og håp - og om å lære seg å ta igjen.

«'I en annen verden' er ingen selvbiografi. Det er en roman - et helt fantastisk episk verk. ... Vakkert og rystende». Cathrine Krøger, Dagbladet «Religionen får lov til å spele mange roller i denne debutromanen. Korleis denne jenta og faren blir behandla på skule og arbeidsplass fordi dei er 'annleis' er eit anna poeng som er med på å gjere I en annen verden både tankevekkjande, vond og gripande.» Marta Norheim, NRK P2 «Den lille jentas indre liv skildres svært overbevisende og sårt.» Vårt land «Men aller mest er det eit finstemt, nydeleg bilde av ein ti-åring som har det vanskeleg både heime og ute.. ... boka ... er velsigna fri for sentimentalitet.» Fædrelandsvennen «McCleen har skapt en stemme som klinger sannferdig og resonnerer dypt. Romanen er sprekkeferdig av spenning og sårhet. Den er et lite mirakel i seg selv.» Daily Mail «Grace McCleens skrivekunst er dyp, vidunderlig og mektig, og hun slipper oss helt inn i hjertet til denne sarte, følsomme lille jenta.» The Independent