Stor - dikt

i dag mens jeg satt på bussen på vei til jobb skjedde det igjen jeg ble grepet av den følelsen av absolutt isolasjon at jeg er helt, helt, helt alene jeg vet at det fins andre mennesker I Nils-Øivind Haagensens ellevte diktsamling "Stor" står mennesket alene - i menneskemengden, i arbeiderklassen, som barn, som voksen, i kjærlighetslivet, i den gamle vennegjengen, på bussen, på stien i sanden. Diktene pendler mellom avstand og tetthet, individet og massen, det mørke og det stjerneklare. Hvordan er det å hoppe uti og strømme med det kalde vannet, å forsøke å si noe om kjærlighet i bestemt form entall, å være inni en annen, å være uten en annen, å leve på denne jorda som henger i løse lufta.