Våren 1814 ble den norske grunnloven utarbeidet i løpet av fem hektiske uker.Nå er den verdens nest eldste gjeldende grunnlov.Situasjonen var krevende, krig truet, og statsordningen skulle endres grunnleggende. Hva gjorde det mulig å gjennomføre et slikt raskt og vellykket grunnlovsarbeid? Svaret ligger i den intellektuelle bakgrunnentil de grunnlovsfedrene som hadde sin studie- og embetstid i København på slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet. Tiden var preget av relativt vid ytringsfrihet og stor offentlig interesse for den europeiske og transatlantiske utvikling. Disse impulsene innenfor rettsvitenskap, filosofi, statistikk og teologi blir her også satt inn i lengre historiske linjer. I Friheten forskoletar en rekke ledende forskere for seg dette intellektuelle miljøet. Særlig blir det hittil oversette arbeidet til professor J.F.W. Schlegel trukket frem. I sin naturrett diskuterte han tidens moderne statsrettslige og samfunnsfilosofiske spørsmål og ordninger. Boken gir en hovednøkkel til forståelsen av hvordan Grunnloven kunne bli som den ble. Den egner seg for alle som vil forstå Grunnlovens historie, og for alle som er interessert i nordeuropeisk politisk idéhistorie i revolusjonenes tid. Inngår i Nye perspektiver på Grunnloven 1814-1824-En bokserie i seks bind. Bidragsytere: Anton Fredrik Andresen, Lars Björne, Michael Bregnsbo, Håkon Evju, Rasmus Glenthøj, Erik Holmøyvik, Rolv Nøtvik Jakobsen, Jon Gunnar Jørgensen, Ola Mestad, Dag Michalsen, Brian Kjær Olesen, Thor Inge Rørvik og Ditlev Tamm.