Boka er en delvis selvbiografisk fortelling om forfatterens avhengighet av opium. Etter at han rømte fra skolen som 16-åring, havnet De Quincey i London. Her mottok han første gang opium mot tannpine, og veien til avhengighet var ikke lang. Han skriver om marerittene, frykten og noia, om drømmene, minnene og fantasiene.