Om Trampolineland

Kritikerroste noveller om sårbare mennesker i en verden av nymalte hus og velklipte plener. «Jeg var alene. Det var meg. Så var det far. Mamma også, men hun sto på en høyere avsats enn oss. Hun var fra en familie som ikke fant seg i hva som helst.» En verden av vårmalte hus, skygger fra blå trampoliner og lyd fra gressklippere. En verden av stille familiedramaer.