«Fortellingen er ført i et stillferdig språk, preget av lun humor [...] En tatovering er også et slags arr, og det er selvsagt symbolsk når Jónas har en blomst tatovert inn på brystet. Et sted snakker han med datteren om hva som karakteriserer et menneske. Er vi det eneste dyret som gråter? Eller det eneste dyret som ler? Uansett: Arr er en finstemt, håpefull og menneskevennlig roman, som kan fremkalle begge disse stemningene.»
