Jakten på Snartemosverdet - en historie om nazisme, arkeologi og kampen om fortiden

Dette er historien om Snartemosverdet – et av Norges flotteste gravfunn. Sverdet ble funnet i en germansk høvdinggrav i 1933. Det var dekorert med norrøne guder og monstre, og i graven fant man også et vevet bånd, kanskje bandolæret, med hakekors. Det ble lagt merke til utover Norges grenser – ikke minst i Tyskland.

Kort tid etter den tyske invasjonen i 1940 troppet en av de fremste nazi-arkeologene, SS-offiseren Herbert Jankuhn, opp i Oldsaksamlingen. Han informerte om at norsk arkeologi nå stod under SS’ beskyttelse. Det ble snart klart hva «beskyttelsen» innebar. Kirke- og undervisningsdepartementet ønsket utlevert en gjenstand «for et bestemt formål». Nemlig SS-fører Heinrich Himmlers forestående Norgesbesøk.

Det ble starten på en fem år lang kamp om Snartemosverdet og Norges kulturarv. På den ene siden stod norske og tyske nazister. De ville utnytte fortiden og bruke den som propaganda. På den andre siden en gruppe usannsynlige helter: Norske arkeologer som ville sikre den norske kulturarven og beskytte fortiden mot misbruk.