«Midt i verden står Anders. Han står i midten av alt. Rundt omkring ham står alt det andre. Mor og far, Gorine og Embret og Andrea, Tora og Kari og Åse og Ket, sengen, puten, teppet og potten, muren og ovnen og slagbordet og den store klokken som står ved veggen i kjøkkenet hele dagen og sier An-ders! An-ders!» Veien til verdens ende er barndomsskildringen som helt og holdent ser verden gjennom barnets øyne, og opplever verden ut fra hvordan den ser ut for en fire-femåring, og endringene fram til ungdomsårene. Boka blir gjerne omtalt som Sigurd Hoels rikeste verk.