Hopp til hovedinnhold
2 min Litteratur

Cecilia Samartin fikk ideen til sin nye roman i Norge

Det var etter et møte med tre norske fans at den amerikanske suksessforfatteren bestemte seg for hva den neste romanen, Kolibri, skulle handle om.
Foto & videoJohn Andresen
Cecilia Samartin med sin nye roman, Kolibri.

– Under norgesturen snakket jeg med tre ulike lesere om selvmord og de ba meg skrive om dette temaet. Resultatet er langt unna det jeg bestemte meg for å skrive, men det er noe jeg alltid opplever fordi karakterene tar over kontrollen fra meg som forfatter og styrer handlingen. Men jeg håper fortellingen vil berøre leserne mine, sier Cecilia.

Etter suksessen med trilogien om Señor Peregrino og romanene Mofongo og Salvadoreña, er forfatteren tilbake med romanen Kolibri.

– Den handler om en ung kvinne som prøver å ta livet sitt ved å hoppe fra en 80 meter høy bro, mannen som redder henne, og alt det som skjer etter en slik hendelse. På et dypere nivå handler det om å lære å stole på den lille stemmen fra sjelen vår. Altfor ofte tør vi ikke følge stemmen fordi den forteller om muligheter som er for fantastiske til at vi tør å tro på dem. Men når vi først har lyttet, virkelig lyttet, er de umulig å ignorere. Så for meg er Kolibri en roman om å lære å lytte, sier Cecilia.

Cecilia Samartin har solgt over en million bøker i Norge.

– Hvordan har du forandret deg som forfatter siden din første bok Drømmehjerte?

– I dag bekymrer jeg meg ikke like mye for hva folk vil mene om romanene mine. Når jeg skriver, prøver jeg ikke lenger å imponere noen. Jeg føler ganske enkelt at jeg snakker med en god venn, så jeg prøver å være ærlig og skrive fra hjertet. Det er det minste mine norske venner og lesere fortjener.

Vil gi håp til de som sliter

Som i de fleste av romanene hennes møter vi også her mennesker som bærer på store og vanskelig hemmeligheter. Cecilia sier at hun elsker ordtaket «hvis du tror du kjenner noen som ikke har problemer, er det fordi du ikke kjenner dem godt nok». – Det samme gjelder hemmeligheter. Vi har alle noe vi vil skjule, og selv om ikke alle hemmeligheter egner seg for å deles, må vi anerkjenne dem for å få fred med oss selv, sier hun og legger til: – Hvis jeg høres ut som en psykoterapeut nå, så er det jo fordi jeg er en. Det er jo utdannelsen min.

– De fleste av oss ler for sjelden, sier Cecilia.

I romanen blandes mørke temaer med underfundig humor inn i en dramatisk historie. Cecilie mener at humor hjelper til med å gi balanse. – Slik er det jo også i livet. Jeg tror de fleste av oss ikke ler ofte nok. I alle fall gjør ikke jeg det.

– Hva vil du at vi skal sitte igjen med etter å ha lest Kolibri?

– Jeg ønsker at leserne mine skal kjenne seg trygge på at uansett hva de sliter med i livet, eller hvor håpløs situasjonen ser ut, så finnes det alltid håp og bedre dager rett rundt hjørnet. Hvis vi er tålmodige og stoler på det gode i menneskene, så vil det bli bedre.