Kronprinsen som ble kriger
Da fikk du med stor sannsynlighet med deg noen episoder av den mye omtalte TV-serien Atlantic Crossing på NRK. Leser du Olav V. Krigeren, vil du få et ganske annet bilde, et bilde som garantert vil overraske. Dette bildet er bygget på de historiske kildene til kronprins Olavs liv under andre verdenskrig. Her møter du en mann som har brukt mye av sitt tidlige voksenliv i det militære, og som finner seg selv da krigen bryter ut.
Først kaster han seg inn i felttoget. Det innebærer stor dramatikk, fra den brå avreisen fra Skaugum til den tyske mitraljøsebeskytningen av de kongelige og regjeringen i Nybergsund og bombingen av Molde, helt fram til den vanskelige avreisen fra Tromsø. Men også eksiltilværelsen blir krevende. Mens Märtha og barna lever et temmelig beskyttet liv utenfor Washington, søker kronprinsen utfordringer både i England og i USA, gjennom det militære og gjennom politikk og propagandaarbeid.
I Krigeren møter du et kronprinspar som begge blir nære venner av USAs president. Og du vil se hvor langt Olav går i å legge press på presidentvennen. For Norges sak. Til slutt blir kronprinsen, i strid med de fleste konstitusjonelle prinsipper, gjort til forsvarssjef. Dermed vender han hjem i tet 13. mai 1945, til enorm hyllest.
Tore Rem (f. 1967) er forfatter av en rekke sakprosabøker, og er særlig kjent for sin kritikerroste tobindsbiografi om Jens Bjørneboe, og for sin bok om Knut Hamsuns møte med Hitler. Første bind av Bjørneboe-biografien, Sin egen herre, som tar for seg årene 1920-59, kom ut i 2009, og året etter fulgte Født til frihet, som omhandler perioden 1959-76. Knut Hamsun. Reisen til Hitler kom i 2014. For denne vant Rem Kritikerprisen for årets beste sakprosabok for voksne. Boka er solgt til en rekke land, og er foreløpig ute på dansk og svensk
Her er et vell av nye kilder. Flere av dem bringer oss nærmere kronprinsen enn vi noen gang har kommet. Det gjelder ikke minst brevvekslingene, til president Roosevelt, til kong George VI og til hertugen av Windsor, den tidligere kong Edward VIII, og til venner. Her gjengis også de eneste bevarte brevene mellom Märtha og Olav. Men la meg bare trekke fram én ny kilde, et lite skriv forfattet av major Ole Reistad, sjefen for Little Norway, den norske flybasen i Canada. Fordi det sier mye.
Tidligere hadde Reistad merket seg at Olav var hemmet av noe «ensidige omgivelser», og at disse hadde hatt uheldig innflytelse på ham. Men omtrent midtveis i krigen hadde noe skjedd: «Kronprinsen synes å vinne for hver gang man treffer ham.» Reistad hadde lagt merke til at «omsorgen for folk og land» var i ferd med å prege «hele mennesket».
Kronprinsen vokste gjennom krigen. Og han ble ikke bare tøff kriger. Han hadde også sine utfordringer. Det gjaldt dysleksien, det gjaldt den lyse stemmen og den påfallende latteren, som flere latterliggjør i disse årene, Winston Churchill inkludert. Dette var handikap Olav måtte overvinne.
La meg til sist nevne et svært omfangsrikt og til dels ukjent bildemateriale. Og at jeg håper å ha skrevet et verk om en kongelig som ikke bare var institusjon, men som ligner mistenkelig på et menneske.
God lesning!
