Kuriøse fakta og flotte bøker

Det som myldrer, er faktaene. Og den gode bokdesignen gjør dette også til all-alder bøker, noe å se på sammen med de små. Det er lærerike og overraskende bøker fra et bredt spekter av utgivere; Nasjonalbibliotekets eget forlag, via indieforlaget Flamme, til et skup gjort av Kagge:

Kagge sikret seg de norske rettighetene til den svenske arkitekten og illustratøren Maja Säfströms søte og lærerike Fantastiske fakta om dyr. Boken er faglitteratur, men har tegninger som gir den poetiske kvaliteter. Dette er faktisk Säfströms debut og jeg kom til å tenke på en annen vakker - men tekstbasert - debutbok. Også poeten Kjersti Bjørkmos Jeg har prøvd å bli venn med dyrene anbefales til de av dere som elsker det uforutsigbare og underfundige. Og det var nettopp dyrevenn jeg ble av å lese Säfströms engasjerte og engasjerende bok, som hadde fakta som var nye for meg på hver eneste side. I Arne Næss sin teori om dypøkologien heter det seg at man vil ta vare på det som man blir kjent med og glad i. Fantastiske fakta om dyr kan være et slags kampskrift for artsmangfoldet. Boken fungerer liker godt for barn som for voksne - for våre hjerner skiller ut endorfiner når de lærer noe nytt. Det kan være fakta som at:

… isbjørnens pels ikke er hvit men gjennomsiktig. Dermed kan huden eksponeres til sol, og - siden huden er svart - absorbere varme. Pelsen ser hvit ut fordi den speiler snøen.

… havhester lever i par, bundet sammen i halene. Mannen bærer eggene.

… dovendyr går ned fra trærne en gang i uken, for å bæsje.

… maur drikker bladlusenes søte saft. Etterpå holder de dem som husdyr.

… haien mister matlysten rett før den skal føde for at den ikke skal bli fristet til å spise barna sine.

The illustrated compendium of amazing animal facts som den heter på originalspråket, har en uimotståelig kombinasjon av fagkunnskap og lune tegninger. Herlig å se på for barnet og en skattekiste av kunnskap for alle idet man leser høyt.

Et funn av kuriøs kunnskap kan man også kalle bokkunstneren Aslak Gurholts Corona før korona. Boken er i en sjanger for seg, en plass mellom sakprosa, kortprosasamling, kunstbok, og en bitte liten coffeetable-bok. Veldig enkelt sagt kan man si at Gurholt tar utgangspunkt i det latinske ordet corona, sirkel eller krans, og skriver om alt fra valutaen corona/ krone, via øl, jordbær og sitroner kalt corona, til baller, - og fotballspilleren med etternavnet Corona. Det likner i begynnelsen en tilsynelatende fri assosiasjonsrekke. Men særlig etter besøket til byen Corona, som er bygd innenfor en sirkelformet boulevard, samler noen tråder i boka seg, og man aner at fortellingen skal gå i sirkel. Eventuelt spiral. Dét skal jeg ikke avsløre! Ballen krysser herved midtbanen og over til den potensielle leser!

Gurholt skal ha vært i skogen og bygget trehytter med barna da han fikk ideen til boken Corona (…). Og det er til skogen vi skal nå, og til grøftekantene og engene.