Hopp til hovedinnholdet
3 min

Tråder av tårer - denne boken er til pappa

Maud Angelica Behn har gått gjennom en sorg de fleste av oss bare kan forestille seg. Nå er hun aktuell med boken sin - en poetisk oppfordring til alle som sliter om at de må be om hjelp.
Foto & videoJohn Andresen
TekstAnette Svendsen

Foran meg sitter en blid og fornøyd 16-åring. Maud Angelica Behn har nettopp utgitt sin aller første bok, som hun både har illustrert og skrevet selv. Bøkene står i tårn foran henne, og bøkene sklir over bordet i det hun signerer en og en.

- Det som er gøy med denne boken er at den begynte som et skoleprosjekt. Jeg elsker å skrive dikt, og rabler ned ting hele tiden. Jeg begynte på et dikt som jeg etter hvert begynte å bli ganske fornøyd med, og da jeg fikk muligheten til å gjøre det om til en bok, syns jeg det var skikkelig spennende, forteller hun ivrig.

I rommet er det mange mennesker, de fyker rundt henne og spør om ting, alle skal ha bilder og styrer med signeringen. Men Maud Angelica sitter rolig, med en tekopp i hånden og et oppmerksomt blikk.

Det var spennende å kunne bruke dikt og tegning til å formidle en historie. Når man skaper kunst så blir det jo voldsomt og eksplosivt, og det er gøy å kunne eksperimentere med ulike måter å uttrykke seg på. Jeg håper boken vekker følelser i folk, forteller hun videre.

Den tunge sorgen

Som datter av Martha Louise og Ari Behn er Maud Angelica vant til oppmerksomhet fra både presse og offentligheten. Det hele toppet seg etter farens selvmord i fjor, og familiens sorg ble offentlig. Vi husker alle Maud Angelicas tale til sin avdøde pappa i begravelsen hans.

denne boken er for deg pappa

Maud er reflektert og klok. Når hun snakker om boken lyser hun opp, øynene blir store og hun forteller ivrig om hva hun ønsker å formidle, og hvordan hun har kommet hit.

- Det viktigste for meg er at folk forstår at hvem som helst kan gå gjennom noe vanskelig. Da kan de kanskje relatere seg til meg, fordi alle vet at jeg er en person som har opplevd sorg og vanskelige ting. Det kan være noe stort, eller noe lite. Dersom du selv opplever det som vanskelig, så er det verdifullt, sier hun.

«Nå ser hun alt som hadde vært gjemt, nå ser hun alt hun hadde glemt. Nå åpner alt seg for henne og gir henne en klem, nå ser hun alt hun fortsatt hadde igjen.»

- Når vi er lei oss, og går gjennom vanskelige ting, så får vi et tunnelsyn på livet. De vanskelige og tunge tankene tar overhånd, og ting blir mørkt. Men livet er alltid nyansert, og selv når vi går gjennom vanskelige ting så er det også fine ting rundt oss – vi bare ser dem ikke.

Måten Maud uttrykker seg på skiller seg fra de fleste andre – både fordi hun skriver alt på rim, men også fordi hun finner kreative ord og uttrykk som en aldri har sett før i en setning. Man skulle tro ordene ikke passer sammen, men så gjør de det allikevel. Med tegningene blir hele boken noe eget, noe man ikke har sett før.

- Folk spør meg alltid når jeg begynte å tegne og uttrykke meg kunstnerisk. Men som barn så gjør vi jo det alle sammen, men jeg bare sluttet aldri med å gjøre det, ler hun.

Maud som tegner til boken

Mennesker trenger mennesker

Boken har blitt et lite poetisk kunststykke, skrevet til alle som sliter med sin mentale helse.

- Jeg håper boken min formidler at det viktigste du kan gjøre når ting er vanskelig er å lene deg på andre. Be om hjelp, og snakk om det. Selv om personen som lytter ikke nødvendigvis har alle svarene, så er det viktigste at man føler seg hørt, sier hun alvorlig.

Selv har hun gått i både sorggruppe og i terapi, og hun har vært veldig åpen med menneskene rundt seg når hun har det vanskelig. Ved å være åpen om dette, håper hun at det blir enklere for andre.

- Det handler om at mennesker trenger mennesker. Det hjelper oss å få andre perspektiver på ting, og når man gjenforteller til andre så får man kanskje også en annen forståelse selv. Det gir også de rundt deg sjansen til å vise at de er glad i deg, og at de bryr seg, forteller hun.

Boken er derfor en oppfordring til alle; snakk med de rundt deg, og del både de gode og de vanskelige tingene. Gi menneskene rundt deg en sjanse til å se deg, og bry seg.

- Til slutt vil jeg bare si at jeg er så takknemlig for at denne boken er blitt til. Det er min måte å si til alle som sliter; be om hjelp, før det er for sent, avslutter hun.