Her er forfatternes tips til sommerbøker

Her er Alexsanders anbefalte sommerlektyre:

25. september-diktene av Joakim Kjørsvik

Selv om tittelen er som den er, er dette en bok som funker som fanden året rundt. Når leste du sist en samling moderne kjærlighetsdikt? Dette er langt fra klissete, det er morsomt/funny, ømt, smart og vanvittig bra. Jeg kunne anbefalt alle bøkene til Kjørsvik, som med sitt lekne og vakre språk fortjener mange lesere.

Kjøkkenveien av Andreas Liebe Delseth

Jeg kunne skrevet: «Denne boka har lært meg mer om matlaging enn alle kokebøkene i verden», og det ville kanskje vært en overdrivelse, men kanskje ikke. Liebe Delseth viser oss hvordan det er/kan være på innsiden av et «profesjonelt kjøkken» (Restaurant Stock) på en fengende, klok og spennende måte. Jeg leste denne i et jafs for noen sommere siden og jeg tenker fortsatt på den, så den har absolutt satt sine spor. Den maler et rørende, frustrerende og respektfult portrett av kokkeyrket, som både er et yrke der man kan bli dyrket som rockestjerner, men som også har vanskelige arbeidsbetingelser, dårlig lønn og er svært fysisk krevende.

Åsgårdstrand av Stig Aasvik

Stig Aasvik er en av de mest undervurderte forfatterne vi har i dette landet. Det kan jeg gjerne bli sitert på, og gjerne trykk det på en plakater og heng det opp i alle landets bokhandler og biblioteker.

Åsgårdstrand er den femte romanen i en serie som startet med den stødige, skjøre og fantastiske Lofotveggen. Å lese disse bøkene gir meg en (ekte) følelse av å følge hovedpersonens tankestrøm i real time, det er et driv som gjør bøkene umulig å legge fra seg(er ikke dette er veldig bokhandlersk innsalg så vet ikke jeg). Åsgårdstrand er jo en slags sommerby, kanskje boka kan bli din neste sommerroman?

Her er Chris sine anbefalte sommerlektyre:

Fri av Lea Ypi

Da jeg var ung ble Albania kalt sosialismens fyrtårn av mange på venstresiden. Fri er en medrivende, opprørende og velskrevet roman om å vokse opp under kommunismen, - og om hvordan det var da regimet falt og fyrtårnet sluknet.

Ettermiddager av Ferdinand von Schirach 

Akkurat som meg har Ferdinand von Schirac bakgrunn som forsvarsadvokat. Han skriver gjerne om forbrytelser, straff og soning, men uansett tematikk er han en glede å lese. Disse korte fortellingene ser jeg virkelig frem til å lese i sommer!

Hund uten grav av Torkel Damhaug

Torel Damhaug er den eneste som har fått hele tre Rivertonpriser. Hund uten grav, en usedvanlig intelligent, uhyre spennende, og ikke minst svært aktuell krimroman.

Her er Helenes anbefalte sommerlektyre:

Vernon Subutex 1-3 av Virginie Despentes

Vi møter Vernon Subutex, tidligere eier av platesjappe, nå arbeidsledig, idet han kastes ut av leiligheten sin i det 19. arrondissementet i Paris. Vernons reise fra slacker via uteligger til guru fortelles av en rekke stemmer fra alle lag i det franske samfunnet. Historien er oppfinnsom, full av sex, rus og vold, og føles litt som å lese en punkelåt – bare hakket mer velformulert og en god del lengre. Løp og les, tout de suite!

Vestlandet av Erlend O. Nødtvet

Erlend og Yngve er vestlandspatrioter med hang til å drikke litt for mye, en gammel, loslitt Toyota Camry og den selvpålagte og noe uklare oppgaven å bringe en vestlandsrelikvie hjem til sin rettmessige plass - omsider, og så fremt de ikke roter seg bort på veien. Forfulgt av den skremmende Austmannen og med Camryen fullastet med sider stjålet fra kjelleren til Olav H. Hauge drar de av gårde på en road trip som kan komme til å ende på alle slags vis. Perfekt sommerlektyre for alle vestlendinger - og for sør-, nord-, midt- og østlendingene som elsker dem.

Det er jeg som kan hjelpe deg av Kjersti Halvorsen

Hva skjer når psykologen møter barndommens mobber som pasient på rusklinikken der han jobber? Som voksen psykolog har Edvin makt over mannen som terroriserte ham som barn, og han er fullt klar over at det er uetisk, ja, bent frem galt, å bruke makten til å rette opp i urett fra tidligere tider. Det er jo jobben hans å hjelpe. Men hvor lett er det å hjelpe noen man hater? Den norske psykologen Kjersti Halvorsen har skrevet dette uhyggelige kammerspillet fra en sengepost for ruspasienter - skal det være en dose ubehag under parasollen i sommer?

Her er Christians anbefalte sommerlektyre:

Det Blåøyde Riket, norske tillitspatologier av Nina Witoszek og Eva Joly

Dette er kanskje den mest elegante, innsiktsfulle og infame beskrivelse av norske særegenheter jeg har vært borte i. Den idealiserte tilliten som preger nasjonens selvbilde, glir ut i ubehjelpelig naivitet, og folket forskanser seg i en nærmest helliggjort «kosefjøsfaktor». Nordmenn tror på det de vil tro på. Det burde de neppe gjort, skal vi tro de to skarpskodde forfatterne – hvert med sitt ene bein i Norge og det andre i verden

Grå bier av Andrey Kurov

En roman om krigen i Ukraina, sett gjennom øynene til et par godmodige originaler. Sergey er alene igjen i en liten østukrainsk landsby sammen med sin gamle fiende fra skoledagene. Det er bare dem. Alle andre har rømt. Bomber eksploderer sporadisk rundt dem, skuddsalver flerrer nå og da opp vinterstillheten. Strømmen er borte, maten også. Da våren kommer tar Sergei sine bikuber og kjører dem vekk fra volden, ut i naturen. De må få gjøre sin livsviktige gjerning som honningsankere med fred i hjertene, mener han. En rørende, usentimental og poetisk historie om et liv i krigens grusomme skygger.

Årene av Annie Ernaux

Den franske Nobelpris forfatterinnens selvbiografiske roman er skrevet i et enkelt og engasjerende, men dypt personlig språk. Hun vever seg selv og sine erindringer inn og ut av beskrivelsen av den europeiske etterkrigstiden. Som leser opplever jeg en intens tilstedeværelse: jeg blir på merkelig vis del av en lidenskapelig og politisk bevisst kvinnes tanker og følelser. Boken åpner nye indre rom hos leseren – som god litteratur skal og bør.

Her er Thomas anbefalte sommerlektyre:

Damaskus av Iben Albinus

Damaskus handler om redsel og regimestyring , men er også en varm historie om vennskap, lojalitet, tro og kjærlighet. Den har to sterke og selvstendige kvinnelige hovedpersoner, som man straks føler seg forbundet med. Damaskus er en sinnsykt spennende og nervepirrende page-turner, som bygger på vanvittig godt research-arbeid. Jeg er virkelig imponert over hvor troverdig detaljene og beskrivelsene er. Ikke minst krever det et ufattelig mot å skrive om disse storpolitiske områdene. Historien er ren fiksjon, men kommer fra et omfattende kildegrunnlag av syriske frihetskjempere, diplomater, sikkerhetsfolk og etteretningstjenesten.

Du forsvinder av Christian Jungersen

Boken fortelles av hovedkarakteren Mia, som er lærer og gift med Frederik, som leder en privatskole. Frederik har alltid brukt mye tid på skolen, og ikke hatt tid til familien. I de siste årene har dette endret seg. På en ferie kjører Frederik uansvarlig i feriebilen. Det ender med en ulykke og Frederik blir innlagt på sykehus. Mia frykter for Frederiks liv, men den største skaden viser seg ikke å komme fra ulykken, men en hjernesvulst, som Frederik har levd med de siste årene, uten at noen visste det. Frederik begynner å endre personlighet, og blir utagerende og grenseoverskridende. Det viser seg at han har svindlet privatskolen for et millionbeløp og dette starter en rettsak som skal avsløre om svindelen skyldes hjernesvulsten eller ikke.

11% av Maren Uthaug

I en fjern fremtid styrer kvinnene verden. Mennene er reduserte til innesperrede avlsdyr eller levende lolitadukker. Vendepunktet kommer når et guttebarn dukker opp i søsterfelleskapet hos magikeren Medea. Guttebarn får ikke leve fritt og Medea settes i et dilemma. Viklet inn i guttens historie blir også prestinnen Wicca, som sliter med kjærlighetssorg og problemer med å finne seg til rette i den lange rekken av sterke prestinner i slektslinjen.

Her er Roars anbefalte sommerlektyre:

Tritonus av Kjell Westö

Finsk-svenske Kjell Westö, vinner av Nordisk råds litteraturpris, leverer jevnt og trutt på høyt nivå. Tritonus er intet unntak i så måte. Roman handler om den anerkjente og tilårskomne dirigenten Thomas Branders vei nedover karrierestigen etter å ha overlevd både terrorangrep og metoo-beskyldninger. Han søker en slags tilflukt i den finske skjærgården ved vestkysten hvor han bygger en overdådig villa – Casa Tritonus. Kulturkollisjonen mellom Branders og de lokale innbyggerne skildres med varme, humor og snert. Romanen gir også et relevant innblikk i utfordringene en senior står overfor når karrieren er på hell, der livsmotet og vitaliteten blir viktige ledsagere. Hele fortellingen er i tillegg pakket inn i et solid lydspor, med både klassisk og populærmusikk.

Skogens menn av Ingar Kaldal

Skogens menn av historieprofessor Kaldal er et solid stykke sakprosa. Med innlevelse skildres dagliglivet for tømmerhoggere og fløtere, med vekt på 18- og 1900-tallet. Innimellom er det nesten så du kjenner lukten av felt tømmer og kokekaffe mens hoggerne deler historier rundt bålet. Kaldal lykkes godt med å kombinere popularisering av materialet med en historiefaglig tilnærming. Språket er tilgjengelig og med pedagogisk teft gis leseren forklaring på hva de diverse skogsredskapene ble benyttet til. Skogens menn er et utsøkt eksempel på historie sett nedenfra. Leseren følger hoggernes slit i snøtunge, dype skoger i Trysil eller Värmland og fløternes risikable og søkkblaute strev der de ledsager tømmeret langs elvene. Dette er også beretningen om en utdøende livsform hvor menneskene levde og virket tettere på naturen.

Døden og pingvinen av Andrej Kurkov

Den ukrainske forfatteren Andrej Kurkovs Døden og pingvinen er en underfundig og symbolsk roman med et stort alvor som bakteppe. Viktor Aleksejevitsj, en ensom, mislykket forfatter, overtar en kongepingvin når dyrehagen i Kyiv må kutte i budsjettene. Han får samtidig sitt «endelige gjennombrudd» med å skrive nekrologer over personer som ennå ikke er døde. Så begynner saker og ting å skje med personene Viktor har skrevet nekrologene til og mafialignende aktører gjør et inntog i livet til Viktor og kongepingvinen. Store mengder tragikomedie og mørk humor med et underliggende ubehag i denne fortellingen fra et post-kommunistisk Ukraina. En smakebit er når en av Viktors venner uttaler følgende:

«Vet du,» fortsatte Sergej. «Jeg hadde en gang en venn som var slakter. Han sa alltid: «La oss skåle for at ting ikke blir verre. De beste dagene er allerede forbi.»

Vi får en tilleggsdimensjon etter det som har skjedd i Ukraina siden lansering av boken. Forøvrig kom Kurkov med ny roman på norsk i vår, Grå bier. I denne boken er handlingen lagt til Donbas under opptakten til det som senere ender i full krig mellom Ukraina og Russland. Grå bier virker veldig lovende så langt jeg har lest, så jeg tar sjansen på å anbefale den også.

Her er Kates anbefalte sommerlektyre:

A Dark-Adapted Eye av Barbara Vine

Da jeg gikk på universitetet plukket jeg ved en tilfeldighet opp Barbara Vines A Dark-Adapted Eye. Jeg hadde lest en del krimbøker, men dette var den første jeg leste der morderens identitet var kjent fra begynnelsen av og fortellingens sentrale spørsmål var «hvorfor» og ikke «hvem». Gjennom bokens fokus på karakterene og de kompliserte - og ofte hemmelige – familierelasjonene forsto jeg hvor ekspansiv krimsjangeren kan være og at man som forfatter ikke trenger å være bundet av en bestemt tilnærming.

The Old Ways av Robert Macfarlane

Robert Macfarlanes The Old Ways bringer sammen mange av de tingene som opptar meg i livet. Boken blander observasjoner fra naturen med ideer om fortellinger og fantasi, skjønnhet og mysterier, samtidig som den undersøker hva det betyr å være menneske i et eldgammelt landskap. Jeg er overbevist om at vår følelse av tid og sted er helt avgjørende for vår opplevelse av oss selv, og The Old Ways minner meg om at det naturlige landskapet er vel så viktig som bebyggelsen når man skriver om hjem og tilhørighet.

Her er Ellens anbefalte sommerlektyre:

De bergtatte av Anders de la Motte

Sommeren er lesetid og som krimforfatter er jeg selvsagt veldig glad i krimsjangeren. Derfor skal jeg starte med å anbefale en knakende god krimroman av svenske Anders de la Motte. Tittelen har flere lag, så bare smak litt ekstra på den før du begynner å lese. Dette er første bok i en ny serie med Leo Asker i hovedrollen. Hun er i konflikt med kollegaen Jonas Hellman, og havner av ulike årsaker ned i kjelleren i den lite attraktive Avdelingen for fortapte sjeler. Denne avsidesliggende avdelingen, med personer og saker som ingen ser å bry seg med, gir noe humor til denne ellers så mørke politikrimmen. Det settes en nerve tidlig i boken som ligger dirrende gjennom handlingen via en karakter ved navn Omformeren, samt to unge mennesker som er interessert i urban exploration. Disse to ungdommene drar til en forlatt grotte som fører dem inn og nedover i berget. Det er som hele dette berger puster, og at det er noe ond som lurer, er det ingen tvil om. Handlingen bæres av et spennende plott, av troverdige karakterer og et språk som er med på å skildre et tidvis klaustrofobisk miljø. Boken har en økende spenning gjennom handlingen, og vi trekkes inn i atferden til en seriemorder. Dette er en krimroman som setter seg i nervesystemet.

Løpe ulv av Kerstin Ekman

Dette er en miljøroman med en krimgåte, men også krydret med kjærlighet mellom hovedkarakteren Ulf og kona. Jeg trives godt i naturen, og Ekman har en egen evne til å beskrive naturen og alt som lever i den som både levende og sårbart. Hun omtales som en «grønn» forfatter og er opptatt av at mennesker og natur må leve bærekraftig, i et balansert forhold. Dette settes på prøve i boka. Vi møter den anerkjente skogforvalter og jeger Ulf, som har felt mange dyr, blant annet ulv med geværet. Han har blitt 70 år og hjertet har begynt å gi ham problemer. Samtidig begynner han å tvile på om måten han har forvaltet skogen på, med flatehogst og bruk av kjemikaler, har vært rett. Handlingen har ulike lag av spenning. Når campingvognen hans brenner blir det funnet beinrester av et dyr som ikke er felt under jaktsesongen. En dag ser han en ulv, slik ulven er i all sin prakt og ikke kun en inntrenger på sauebeitet. Her kommer tittelen til sin rett. «Å løpe ulv» betyr fra gammelt av at man blir forvandlet til en ulv for en stund. Når man forvandles tilbake, er man ikke den man en gang var. Jegeren Ulf opplever å komme nærmere ulvens egenskaper ved at han nå kan bevege seg som ulven, og jakte som ulven. Dette spesielle møtet med rovdyret får sine konsekvenser, og skal endre ham og bygda han bor i for alltid.

Her er Thomas sin anbefalte sommerlektyre:

Week-end i evigheten av Gunnar Larsen

Denne poetiske lille romanen fra 1934 tar utgangspunkt i et klassisk sommerferiemotiv: Far gjør seg ferdig med en hektisk dag på kontoret og kan snart legge jobben bak seg for helgen, etterpå venter familien på hytta. Men han blir hindret. Det var et eller annet han skulle ta med til dem, men han kan ikke finne lappen han har notert det på. Så mister han båten. I stedet blir han oppsøkt av en fremmed mann som tar han med på en vandring gjennom Nordmarka. Naturskildringene er fabelaktige – i dobbelt forstand: Skoglandskapet, med sine tjern og hytter og alt sitt summende liv, framstår etter hvert som mer og drømmelignende og symbolladet. Innimellom bryter brokker av ferielivet med familien inn i fortellingen, og minner om tidligere somre trenger seg på. «Jeg var kommet for å vinde klarhet! – Hvad skulde jeg her hvor alt var selvmotsigende? Før og nu. Kjent og ukjent.» Week-end i evigheten er en vakker og gåtefull bok om selverkjennelse og forsoning, med en innstendig, nesten trykkende eim av norsk sommer.

Camillas lange netter av Mona Høvring

I Camillas lange netter har Mona Høvring tatt for seg Camilla Colletts erindringsbok I de lange Nætter (1861), som hun har fortettet og gjenskrevet. Møtet mellom to særegne forfattere på tvers av historien skaper en besnærende følelse av tidløshet. Det historiske mennesket Camilla Collett (1813–1895) trer levende fram i sin egen tid, samtidig som tankene hennes virker underlig friske og aktuelle. I Høvrings språk framstår de utvalgte nedtegnelsene hennes som konsentrerte prosadikt: Hvert av de små tekststykkene funkler for seg med en mangefasettert skjønnhet; sammen risser de opp et helt liv. De gir glimt av hverdagsepisoder og familiescener, uttrykker for trivielle bekymringer og ubestemmelige lengsler, og formidler erindringer av skjellsettende opplevelser. Og innimellom lyser de opp med slående refleksjoner: «Menneskenaturen er mangfoldig og gåtefull, den spotter alle forsøk på å systematisere.» Mona Høvrings lille roman er en bok man kan gå inn og ut av uten at leseopplevelsen mister noe av intensiteten – sånn sett er den også perfekt for mer eller mindre innholdsrike feriedager.

Zazie på metroen av Raymond Queneau

Jeg tillater meg også å anbefale en bok jeg har oversatt selv. Mange skal sikkert på storbyferie i sommer, og for noen går nok turen til Paris. Da kan jeg ikke tenke meg noe bedre reisefølge enn den fremmelige og rappkjeftede jentungen Zazie! Hun er etterlatt hos sin onkel i Paris for helgen, og har ingen høyere ønsker for turen enn å ta metroen, som dessverre er rammet av streik. Zazie gir seg imidlertid ikke så lett. Hun stikker av, og på sin jakt etter metroen tar hun oss med på en begivenhetsrik ferd i et brokete etterkrigs-Paris, fullt av lugubre og underfundige eksistenser. Vi møter filosofiske dragartister og lurvete gateselgere, skurkaktige restaurantinnehavere og lettlurte turister, pågående pervoer og kjærlighetssyke enker, samt en sarkastisk papegøye. Den burleske handlingen formidles i et sprudlende frodig språk der fjollete blødmer står side om side med vidløftige utlegninger, og røff slang glir over i komiske svulstigheter. Raymond Queneaus kultklassiker fra 1959 er fortsatt like morsom, og Zazie er like umåtelig sjarmerende.