Tiårets mest leste roman i Russland

I Zulejkha åpner øynene forteller hun om en kvinne som lever et nærmest middelaldersk liv i en tatarisk landsby nær Volga. Men da kommunistene ankommer landsbyen og forlanger at alle bønder skal bli med i det nye kollektivbruket, snus tilværelsen på hodet. Ektemannen motsetter seg og blir skutt, mens Zulejkha plasseres i en krøttervogn med kurs for Sibir. Det hun ikke vet, er at hun er gravid – og skal føde en sønn den første iskalde natten på sitt nye hjemsted, en fangeleir ved bredden av elven Angara.
– Zulejkha åpner øynene er en uvanlig helstøpt debutroman, skriver VG i sin anmeldelse av boken. De kliner til med terningkast 6, og sammenligner Jakhinas roman med store russiske romanforfattere som Pasternak og Solzjenitsyn.

– En spyttklyse

Romaner med handling fra leirene i Sibir er på langt nær nytt i russisk litteratur. Men i Zulejkha åpner øynene er hovedpersonen for én gangs skyld en kvinne, som attpåtil tilhører en minoritet.

Fortellingen om Zulejkha vakte enorm begeistring hos russiske lesere, som sendte boka til topps på både bokhandlenes salgslister og bibliotekenes utlånslis- ter. Litteraturkritikerne ga Jakhina landets viktigste litteraturpris, «Den store boka».

Men i andre deler av det russiske samfunnet har ikke mottakelsen vært like overstrømmende. Da en TV-serie basert på romanen hadde premiere i 2020, krevde både politikere og religiøse ledere at serien måtte stoppes. Partiet Russlands kommunister kalte Zulejkha åpner øynene «en spyttklyse i øynene på det russiske folket», ettersom den «skitnet til den sovjetiske historien».

Lederen for Russiske muslimers åndelige forsamling mente serien fornærmet følelsene til troende muslimer, og rettet en offisiell klage til statlig TV.

– Skjønnmaler og svartmaler

Først og fremst er det gjengivelsen av historiske hendelser som har skapt debatt, akkurat som da Atlantic Crossing gikk på norsk TV høsten 2020. Serieskaperne ble beskyldt for å overdrive kronprinsesse Märthas politiske rolle under andre verdenskrig. Jakhina er på sin side blitt anklaget både for å skjønnmale og å svartmale historien. Selv sier hun at det viktigste for henne var Zulejkhas personlige drama – forvandlingen hun gjennomgår fra livet i landsbyen til den nye tilværelsen i Sibir, der hun med tiden blir et høyt skattet medlem av fangeleirens jegertropp.

Den vanskelige stalintiden

Men ved å ta for seg tvangskollektivisering og nettverket av straffeanstalter i Sibir har Jakhina trampet inn i noe av det som polariserer dagens russiske befolkning aller mest: Stalintiden.

Perioden da Josif Stalin var generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (1930–1953) var preget av tvangsmessig kollektivisering og industrialisering, terror og undertrykkelse. Under den såkalte «Store terroren» i 1937–1938 ble 1,4 millioner sovjetiske borgere dømt for kontrarevolusjonær virksomhet. Om lag halvparten av disse ble henrettet, den andre halvparten sendt i leir.

Dagens russiske myndigheter dysser bevisst ned stalintidens forbrytelser, og legger i stedet vekt på at Stalin ledet landet da Sovjetunionen stoppet Hitler- Tyskland under andre verdenskrig. Russlands eldste ikke-statlige organisasjon, Memorial, har siden slutten av 1970-tallet jobbet for å dokumentere stalintidens overgrep. Ved årsskiftet 2021–2022 ble Memorial tvunget til å legge ned virk- somheten. Under en rettssak hevdet statsadvokaten at Memorial prøvde å lage «et falskt bilde av Sovjetunionen som en terrorstat».

I stedet for å skamme seg burde dagens russere være stolte over den ærerike sovjetiske historien, mente statsadvokaten.