Bibelforskningen og kirkens forkynnelse - er et balansert samspill fortsatt mulig? Har Gud selv gitt oss Bibelen? Når en historisk-kritisk lesning stadig 'avkler' teksten dens guddommelige inspirasjon, kan den fortsatt ha bæreevne som hellig skrift ? På hvilken måte skal den egentlig leses? Som en tekstlig autoritet for sannheten i teologi og etikk - eller på linje med andre inspirerende og samfunnsdannende historiske tekster? I tradisjonell kristendom har «ditt ord» vært knyttet til Bibelen: «Samme natt Jesus ble arrestert, ba han ifølge Johannesevangeliet Gud passe på disiplene med disse ordene: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.» Og i Norge har det i mange kirker vært vanlig for prester og pastorer å starte sin søndagspreken med bønnen: «Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.» Ordene er altså blitt knyttet til lesingen av bibeltekster og forkynnelsen. Forfatterens tenkning søker å forene bibelforskning og forkynnelse med utgangspunkt i henologi (helhetssyn), kristologi (Jesu Kristi to naturer: Gud og menneske) og inkarnasjon - at Gud fornedret seg gjennom å bli menneske med de begrensninger dette innebærer. Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann? Selv om dette er en fagbok, er den skrevet med populærvitenskapelig penn, der forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. «Fører en historisk-kritisk lesning av Bibelen til en devaluering av de bibelske skrifter som myndige ord fra Gud til kirken og verden? Dette er en viktig bok om bibelbruk og bibelforståelse i dag, som bringer en ny, helhetlig tenkning til torgs» Torleif Elgvin, professor i bibelfag.