Hans Skjervheim har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han hadde en unik evne til å vise hvordan tidløse filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i den politiske debatt og i hverdagens små og store utfordringer.

Mange forbinder nok Skjervheim særlig med «positivismestriden» på 1960- og 1970-tallet. Denne antologien viser bredden i virksomheten hans, og at mange av Skjervheims tekster har noe betydelig å si om også vår egen tids utfordringer – blant annet om tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk.

Forfatterne er en blanding av en eldre garde, som skrev og virket samtidig med Skjervheim, og en yngre garde bestående av toneangivende fagpersoner fra ulike fagområder i dag. De tar alle for seg en eller flere sentrale tekster av Skjervheim og leser dem inn i samtidige problemstillinger. Disse nylesningene aktualiserer og bruker av Skjervheims filosofiske og litterære arv, men peker også på blindflekker og svakheter i hans tenkning – helt i tråd med slik Skjervheim ønsket å bli lest.

Bidragytere: Andreas Holmedahl Hvidsten, Gunnar Skirbekk, Lars Petter Storm Torjussen, Ole Jacob Madsen, Arne Johan Vetlesen, Cathrine Holst, Øyvind Østerud, Jon Hellesnes, Aksel Tjora, Martin Eide, Frode Helmich Pedersen, Nils Gilje, Jan Inge Sørbø, Lill Kristin Mork Bjørgen