I 2013 flyktet den kurdiske journalisten Behrouz Boochani fra fødelandet Iran. Etter en farefull ferd gjennom Indonesia og over havet, ble han sperret inne på Manus Island, en øy i Stillehavet hvor Australia gjennom en årrekke har internert uønskede flyktninger og asylsøkere. Der ble han sittende ulovlig i seks år. Bare fjellene er min venn er hans vitnesbyrd fra flukten og tiden i fangenskap. Boken ble til gjennom tusenvis av tekst- og talemeldinger han smuglet ut, og er en unik øyenvitneskildring om å være på flukt og miste kontrollen over eget liv. Boochani skriver rått og uhindret om motstand, håp og (u)menneskelighet innad fengselssystemet på Manus, om hvordan herskerfolket tvinger flyktningene til enten å bukke under for volden og undertrykkelsen, eller la seg deportere. Boken er en litterær kraftprestasjon i flere sjangere som ga Boochani den viktigste litteraturprisen i Australia, Victorian Premier's Prize for Literature. Boochanis beskrivelse av australske myndigheters behandling av flyktninger er også en fortelling om hvordan samfunn ser og møter mennesker på flukt. Boken gir viktige perspektiver knyttet til global solidaritet og retten til å leve et liv i fred. Etterordet er skrevet av forfatter, oversetter og aktivist Kristina Quintano, også kjent som Budbringeren fra helvete. Hun setter Boochanis historie og Australias omstridte asylpolitikk i en større sammenheng, som også inkluderer måten Norge forplikter seg på og forholdene de stedene Norge henter flyktninger fra i dag.