Hva skjedde egentlig de første månedene etter at fem års tysk okkupasjon av Norge var over? Vi kjenner alle sett bildene fra folkefesten i Karl Johans gate 8. mai 1945. Men de forteller bare en liten del av historien til et lite, utarmet land som stod overfor et gigantisk opprydningsarbeid.

I mai 1945 oppholdt det seg over 350 000 militære og sivile tyskere i Norge, som skulle interneres, forsynes og sendes hjem. Enkelte av dem skulle avhøres som vitner eller som mistenkte i krigsforbrytersaker. Noen forsøkte å stikke seg vekk i mengden og ble jaktet på av allierte og norske myndigheter.

Dessuten var det over 80 000 allierte krigsfanger i landet ved krigsslutt. Disse var spredt på flere hundre leirenheter i hele landet. Norge var utarmet etter krigen, det var mangel på mat og andre dagligvarer, medisiner og utstyr. Hvordan skulle vi fø, ta vare på og sende fangene hjem? Mange av fangene overlevde ikke freden.

Myndighetene skulle byttes ut, og politiet og fengselsvesenet var verken store nok eller godt nok forberedt på å håndtere den store mengden mistenkte landssvikfanger som fylte opp fengsler, hjelpefengsler og leirer. I en opphetet situasjon med amatører i mange viktige stillinger, oppsto det en rekke konfliktsituasjoner.