Bjørn Vassnes viser oss hvor viktig kunsten alltid har vært, helt fra hulemaleriene i Altamira, fordi kunsten springer ut av universelle menneskelige behov. Men nå har teorien og politikken overtatt. Kunstens egentlige natur fornektes av kunstteorien, som har satt både kunstnerne og publikum på sidelinjen. Mens politikere og byråkrater bruker kunsten til sine egne formål. Boken er ikke bare en knusende kritikk av norsk kulturpolitikk, den er først og fremst et forsvar for kunsten: Den viser hvor viktig kunsten har vært i alle kulturer, til alle tider, og hvor mye vi trenger den i dag, om vi bare lar den få leve sitt eget liv.