I denne boken tilbyr Nietzsche nøkler til sin egen tenkning. Men den er ingen selvbiografi i tradisjonell forstand. Skrevet like før Nietzsches sammenbrudd i 1889 markerer den et sluttpunkt og et høydepunkt i forfatterskapet, der forfatteren gir av sitt liv, sitt arbeid og sin utvikling som filosof.

Bokens undertittel, «Hvordan man blir den man er», forteller om at dette er et testamente, der Nietzsche forsones med skikkelser han har kritisert og identifisert seg med: Schopenhauer, Wagner, Sokrates og Kristus. Her er selvtillit og selvkritikk, kamp og overvinnelse.

Oversatt og revidert av Trond Berg Eriksen. Etterord av Benedikt Jager.