Fridtjof Nansens ferd over Polhavet med Fram, hans forsøk på å nå Nordpolen med Hjalmar Johansen, deres strabasiøse sledeekspedisjon mot Frans Josef land og overvintringen der, utgjør Norges mest kjente og viktigste polarekspedisjon. Det var ekspedisjonen som la grunnlaget for Norge som polarnasjon, revolusjonerte internasjonal polarforskning, etablerte Fridtjof Nansen som et internasjonalt navn, og bidro til norsk nasjonalfølelse og selvstendighetstanke. Nå, nesten 125 år etter hjemkomsten, kan Frammuseet for første gang presentere Nansens personlige dagbok fra ekspedisjonen. Her er hans egen historie slik han skrev den, dag for dag om bord i Fram og på sledeekspedisjonen med Hjalmar Johansen. Dette inkluderer også alle hans notater som ikke var med i boken Fram over Polhavet, betraktninger om han selv, familien hjemme, savn og tvil, som kanskje ikke passet inn i datidens krav til en spennende ekspedisjonsberetning. Når Nansen og Johansen forlater Fram for å gå mot Nordpolen er Johansens dagbok også inkludert. Leseren får dermed muligheten til å sammenligne Nansen og Johansens beskrivelser av de samme hendelser etter hvert som de utfolder seg. I perioden på Kapp Flora i juli-august 1896 er i tillegg alt hva Frederick G. Jackson skrev i sin bok om møtet med nordmennene inkludert. Forberedelsene til ekspedisjonen er dokumentert med nesten 1000 brev til og fra Nansen, all kommunikasjon med Colin Archer om byggingen av Fram, ca 100 tegninger av Frams motor, en rekke av kartene som var med om bord, og hundrevis av avisutklipp som forteller om ekspedisjonens betydning i samtiden. Hjemkomsten og de påfølgende 18 månedene følges gjennom aviser, menyer, taler, sanger, annonser, æresbevisninger, illustrasjoner, fotografier, artikler og foredrag fra inn og utland. I tillegg følger alle Nansens foredrag før og etter ekspedisjonen, Stortingets behandling av søknaden om økonomisk støtte, artikler om ekspedisjonen i flere geografiske tidsskrifter.