Bokanmeldelse: HAR JURSISTENE SJEL? I en artikkel i Dagbladet i 1960 spurte Jens Bjørneboe «Har juristene sjel?» Bakgrunnen var en avisartikkel om en 64 år gammel mann som var dømt til to års ubetinget fengsel for å ha stjålet kroner 5,30 og en halvflaske eksportøl. Bjørneboe mente at for å ikke evne å se at dommen var en absurd urettferdighet «må man enten være åndssløv eller …. huff, jeg hadde nær sagt: eller jurist!» Bakgrunnen for den strenge straffen var at mannen hadde en rekke tidligere dommer. I sin nye bok på forlaget Prego Mobile forteller Erik Nadheim 35 sannferdige historier fra sin praksis som advokat. Gjennom mer enn 40 år som advokat har jeg møtt de samme juristtypene som Nadheim beskriver. Vi arbeidet sammen i perioden 1995 til 2001, blant annet som forsvarere for fetteren til Birgitte Tengs i lagmannsretten. Jurister fyller ulike roller i straffesakene. Noen er forsvarsadvokater, som Nadheim og jeg, andre er i politiet, i påtalemyndigheten og som dommere. Forfatteren lar leserne selv gjøre seg opp egen mening om de juridiske aktørene har sjel. Men Nadheim viser også sider ved straffesakenes hovedpersoner – de mistenkte, siktede, tiltalte, domfelte – som langt fra alltid samsvarer på fordomsfulle stereotypier. Han makter med historiene å gi lovbrytere ansikt og stemme. De er forskjellige, som alle oss andre. Men felles for dem er at også de hadde drømmer, lengsler og behov, som ofte kolliderte med virkeligheten. Noen har hatt uflaks med foreldre, oppvekstsvilkår, evne til konsentrert skolearbeid, valg av venner, arbeidsmuligheter, sykdom osv. Da kan sammenstøtet med samfunnets maktapparat bli brutalt. Boken setter juristene inn i tankevekkende sammenhenger og historiene belyses med en rekke sitater om jurister fra verdenslitteraturen. Til slutt avsløres det hva Bjørneboe selv svarte på spørsmålet om juristenes sjelsliv. Dette er tankevekkende lesning for alle som er opptatt av rettssikkerhet og juristprofesjonen.