Himmel og helvete (1758) er en detaljert utlegning av livet etter det dennesidige, en forklaring på hvor menneskene havner etter at vårt fysiske legeme har avgått ved døden. Menneskene blir da til engler og djevler. Det er et overveldende emneregister denne boken presenterer, og Swedenborg gir blant annet detaljerte beskrivelser av englenes liv og samfunn, ekteskapets plass i himmelen og småbarns kår. Han omtaler sansningens plass i himmelen, hvordan englene snakker med oss, himmelsk glede og lykke og ikke minst himmelens utstrekning i tid og rom. Det handler om menneskets oppvåkningsprosess i åndeverdenen, men det handler også om forutsetningen for å komme til himmelen - eller til helvete. Alt dette hevder Swedenborg å ha erfart; ifølge ham selv har han hatt kontakt med engler som har fortalt ham at det som bringer en til helvete er egenkjærligheten og kjærligheten til verden, mens kjærligheten til Gud og medmennesker bringer en til himmelen.

Swedenborgs teologiske skrifter har i ettertid vært en inspirator for mange av de største forfattere, kunstnere og filosofer i verden. Av disse kan nevnes William Blake, Balzac, Baudelaire, Goethe, Heine. Dostojevskij bruker sin Swedenborg-kunnskap i skildringen av Aljosa og mester Zosima i Brødrene Karamazov. Av et utall andre kan trekkes fram Walt Whitman, Ralph W. Emerson, Henry D. Thoreau, Robert og Elizabeth Browning. Senere forfattere som Gunnar Ekelöf, Jorge Luis Borges og Czeslaw Milosz har alle vært svært influert av Swedenborgs tenkning.