Krznaric er også statsvitar, og hans idear om demokratiet er blant det mest forfriskande i boka. […] Boka er velskriven, lett tilgjengeleg, håpefull og ofte inspirerande. […] Historie for fremtiden viser at det å gå baklengs inn i framtida ikkje treng vere ei fornærming, men tvert om kan utgjere den beste måten å bryte ut av vår eiga tids manglande førestillingsevne og mislukka institusjonar.

Boken er fyldig og full av slående eksempler og egner seg for alle som ønsker å tro at positive forandringer er mulig. Dette er en bok som får meg som leser til å tenke, og jeg undres på om ikke jeg har levd i en slags kognitiv blindhetstilstand før jeg leste den.

Ikke siden jeg i tjueårene studerte idéhistorie og nærmest spiste og sov og dusjet med bøkene jeg ble forgapt i, har jeg opplevd en så sterk effekt av en sakprosabok. Jeg skulle gitt mye for å være (ung) student igjen, reise til Oxford og gå på forelesninger med Krznaric en gang i uken. For dette er et menneske som vil noe omveltende og som inspirerer til handling. […] Kanskje er det den kjærlige, men også utålmodige anarkismen til Krznaric, og evnen til å strekke en tanke langt, som gjør meg så våken og begeistret under lesningen.

Fascinerende og tankevekkende. «Historie for fremtiden» er et fremragende eksempel på hvordan humaniora og samfunnsvitenskap kan reflektere over fortidens innsikter, uten å være pessimistisk eller forenklende.

Roman Krznaric utfordrer vanetenkningen […] forener enorme kunnskapsmengder med en unik evne til slagkraftig argumentasjon og levende fortellinger. […] Når boka dessuten er godt overført til norsk av Rune R. Moen, kunne ikke høstens sakprosa få en bedre start.