De første som skrev historien om Holocaust var ofrene selv. Over hele Europa dokumenterte jødiske skribenter tilintetgjørelsen i brev, dagbøker og vitneberetninger mens alt utspilte seg. Plikten til å nedtegne opplevelsene «er som en ild fanget i knoklene mine, som brenner i meg, som skriker: beskriv!», noterte Chaim Kaplan i dagboken sin fra gettoen i Warszawa, før han ble myrdet i Treblinka 1942.

Likevel tok det lang tid før ofrenes tekster ble tatt på alvor. Hva skjer når vi setter ofrenes egne erfaringer i sentrum av historien om tilintetgjørelsen? Frode Hellands bok er den første brede framstillingen på norsk av det internasjonale folkemordet – fra nazistenes maktovertakelse i Tyskland fram til de overlevendes erfaringer i de første etterkrigsårene. Samtidig danner ofrenes tekster kjernen i framstillingen, dagbøker, øyenvitneskildringer og selvbiografiske verk fra en rekke land.

Holocaust. En historie fortalt av ofrene tar oss med gjennom hele det lange og skjebnesvangre forløpet som ledet fra det totalitære gjennombruddet i Tyskland fram til raselover, deportasjoner, gettoer, massegraver og til slutt dødsleirer i Europa. Men framfor alt tar boken oss helt nær hendelsene, og viser hvordan de ble opplevd av levende enkeltmennesker – hver med sine unike og individuelle blikk på katastrofen.