Boken er en øyevitnebeskrivelse av hendingene i vårt land sett fra barneøyne, og det er lett å få tanker til dagens flyktningesituasjoner rundt om i verden. Vi får gjennom Johs et innblikk i hvordan barn ser og opplever det å være i en flyktningesituasjon. Mats Gilbert har også gitt sine tanker til krig i boken. I det hele er temaet svært aktuelt også i dag. Forord Johs Røde var bare åtte år da familien ble frarøvet hjemmet og tvangsevakuert i november 1944. Farens siste ord, før den tyske lastebilen fraktet dem bort, med en gråtende mor, sit.ter ennå som spikret: «Ikke en av mine tåra skal dem få». I alt ble rundt 50 000 mennesker evakuert frå Finnmark og Nord-Troms i 1944, mens ca. 25 000 overvintret i huler og gammer. Det er rimelig å anslå at bortimot en femtedel av de evakuerte var barn. Med andre ord vokste mellom 10 000 og 15 000 barn opp med krig og okkupasjon som en utrygg ramme. Disse barna fikk på dramatisk vis livene omsnudd da de måtte flykte sammen med sine kjære, mens alt de eide sto i brann. Okkupasjonsmaktens siste desperate overgrep mot befolkningen i nord ble for disse barna et brutalt og sentralt minne frå barndommen. Evakuering var ikke et fremmedord som måtte forklares, men et begrep, ladet med individuelle opplevelser, følelser og tanker. Johs Røde har fortalt sin historie. Beretningen er levende og full av detaljer, og vitner om at dette er hendelser og inntrykk som har satt dype spor. Den tyske okkupasjonen og senere evakuering av Finnmark og Nord-Troms er fortsatt et viktig og tragisk kapittel i vår historie. Med årene vil øyenvitnene bli færre og til slutt helt borte. Skildringer som den Johs Røde her har nedtegnet, vil derfor bli et svært verdifullt kildemateriale for framtidens historikere.