9. april 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Hva gjorde norske antifascister i dagene og årene som fulgte? Hvordan organiserte lærere, arbeidere, prester og andre grupper motstanden mot nazistenes terrorstat? I eksil og i fangenskap la nordmenn planer for et samfunn etter krigen uten undertrykkelse og rasisme. Men det de kjempet imot døde ikke med Mussolini og Hitler: I land som Spania og Portugal levde diktaturene videre, i Sør-Afrika var det apartheidstyre og i koloniene fortsatte volden i mange år til.

Den høyreekstreme terroren vendte tilbake i 1970-årenes Europa, sammen med nye former for fremmedfrykt. Det ble møtt av en rik, antirasistisk motkultur som vokste fram, med massemønstringer, organisering og en kamp om det offentlige rommet. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer, noe forfatter Jonas Bals opplevde på nært hold.

De siste årene har ytre høyre vunnet fram i mange land, med katastrofale følger for blant annet palestinerne og ukrainerne. For fascister er frykt, vold og krig ikke bare et middel, men også et mål i seg selv. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og er det noe å lære av historien?

Kampen fortsetter. Mot fascisme og rasisme 1940 til i dag er en frittstående oppfølger til Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023).