Benedikts regel er en samling forskrifter for hvordan man kan leve et gudviet liv i fellesskap. Den ble skrevet på 500-tallet av benediktinerordenens grunnlegger, Benedikt av Nurcia. Gjennom århundrene som fulgte, ble hans regel etter hvert rettesnor og norm for de fleste av hundrevis av klostre som ble stiftet i Vest-Europa i frankisk tid. Fremdeles bidrar den til nye generasjoners forsøk på å danne kollektiver på kristent grunnlag. Også Augustins regel har fungert som grunnlov for talløse religiøse sammenslutninger og er dessuten et av Benedikts kildeskrifter.