Døden er alltid et like aktuelt tema. I Knokkelmann og englesang trekkes Døden personlig fram i lyset. Gjennom sine opptredener i folkediktning, billedkunst og litteratur har den vist seg i en rekke ulike fysiske former, og den har mange forskjellige egenskaper. Men enten Døden er representert som et dansende skjelett, en svartkledd ungjente eller en lysende engel, så er det den samme uhyggelige jobben som skal gjøres. Likevel er ikke Døden en entydig figur. Gjennom århundrer har den vært bærer av mange budskap: Den kan være både fryktelig, rettferdig, og ikke minst morsom. Folklorist Gøril Aaseth viser hvordan Døden, gjennom både tradisjonelle kilder og populærkulturelle medier, er en nyansert skikkelse som stadig har evnen til å overraske.