Krigsforbrytere har siden krigens slutt vært et vanskelig tema, og interessen har i vår tid ikke avtatt. Betegnelsen «krigsforbryter» har juridisk forankring, men blir også brukt mindre formelt, og ord som «landssviker», «landsforræder», «gjerningsperson» og «overgriper» hører med i diskusjonene som føres. Som bidragene i denne boka viser, er forestillingene om fortidens krigsforbrytere fortsatt levende, og deres aktiviteter blir både vanemessig repetert og stadig tolket på nytt.

I sentrum for mange tematiseringer av krigsforbrytere står dobbeltheten mellom vanlig menneske og brutal overgriper. Ikke minst gjennomsyrer den vurderinger av hvordan krigsforbrytere og deres handlinger bør og kan framstilles i estetiske uttrykksformer. I møte med fortidens ugjerninger må tilskueren forholde seg til en spenningsladet skala av gråtoner mellom dokumentariske tegn og tydelige fiksjonaliseringer.

De kunstneriske uttrykkene vi undersøker i denne boka – litteratur, film, teater, tv-produksjoner og utstillinger – gir ulike tolkninger av krigsforbrytere og deres etterliv i den kollektive minnekulturen. En viktig tendens er at krigsforbryteren som estetisk figur er mindre karikert og mer sammensatt enn det som ofte har vært tilfellet. Målet for de aktuelle representasjonene er gjerne å forstå uten å tilgi, og samtidig relatere fortidens erfaringer til dagens verdidiskusjoner og politiske utfordringer.

Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur retter seg mot forskere, studenter og alle med en interesse for den fortsatte betydningen av andre verdenskrig.