Den franske forfatteren Marcel Mauss (1872-1950) regnes blant sosialantropologiens grunnleggere og er det sentrale bindeleddet mellom Émile Durkheim og Claude Lévi-Strauss i fransk samfunnsvitenskapelig tradisjon.

De to essayene som presenteres her, handler om selvet og kroppen og er de viktigste historiske referansene for en rekke samfunnsvitenskaplige diskusjoner rundt disse begrepene de siste tiårene. I det første essayet gjør Mauss for første gang det han kaller kroppsteknikker - måter å bruke kroppen på - til et objekt for forskning, og han viser hvordan de er spesifikke for hvert enkelt samfunn. Kroppen er bindeleddet mellom det psykologiske systemet -menneskets kognitive evne - og det sosiale systemet. I det andre essayet demonstrerer Mauss de historiske betingelsene for at vi i dag kan snakke om noe slikt som en "person". Han foretar encyklopediske sveip gjennom historien, over kontinentene og i forskjellige kunnskapsdisipliner.

Essayene er oversatt og annotert av Iver B. Neumann. I introduksjonen plasserer han Mauss i fransk kontekst og viser hvorfor denne typen samfunnsvitenskap ikke ble den toneangivende i Norge.

Nr. 46 i Cappelens upopulære skrifter.