Skuespillerinnene var de første kvinner som markerte seg i den europeiske offentligheten som en samlet stand av profesjonelle, kunstnerisk kvalifiserte aktører. Da Norge fikk sitt første teater i 1827, ble skuespillerinnene viktige aktører på den kulturelle arena også her til lands. De var ikke bare kunstnere, men også yrkeskvinner med fast ansettelse og selvstendig lønn. I første del av boken følger vi disse pionerene gjennom fremveksten av norsk teater på 1800-tallet, via «dansketiden» og det nasjonale gjennombrudd frem til Nationaltheatrets åpning i 1899. Andre del består av korte biografier om syv utvalgte skuespillerinner. I siste del belyses de kunstneriske, økonomiske og sosiale rammene for skuespillerinnenes karriere og livsløp, med utgangspunkt i deres egne, upubliserte brev til teatrets ledelse. Boken er skrevet som et bidrag til både teaterhistorien, kvinnehistorien og norsk kulturlivs historie. «Paa Scenen at kunne levendegjøre deres herlige Række af Kvindeskikkelser, vil for enhver scenisk Kunstnerinde staa som et høit Maal.» Octavia Sperati om Ibsen og Bjørnson som dramatikere, 1911 «Med Hensyn til den Nytte jeg gjør Theatret samt min Begavelse, saa sætter jeg ingen af Delene under Hr. Clausen, saa jeg finder intet der berettiger ham til at staa over mig i Gage.» Johanne Juell i brev til teatret, 1877